Etter flere måneder snakket kansler Olaf Scholz med Russlands president Vladimir Putin igjen for første gang . I den 90 minutter lange samtalen tirsdag insisterte Scholz på at en diplomatisk løsning på den russiske krigen i Ukraina ble funnet så snart som mulig, basert på en våpenhvile , en fullstendig tilbaketrekking av russiske tropper og respekt for landets territoriale integritet og suverenitet. Ukraina er basert, sa regjeringens talsmann Steffen Hebestreit. «Forbundskansleren understreket at eventuelle ytterligere russiske annekteringstrinn ikke vil gå ubesvart og ikke under noen omstendigheter bli anerkjent», fortsatte Hebestreit.

Under telefonsamtalen snakket Scholz og Putin også om situasjonen ved det ukrainske atomkraftverket Zaporizhia . Kreml og den føderale regjeringen kunngjorde dette i separate kommunikasjoner. Kansleren understreket behovet for å ivareta sikkerheten til kjernekraftverket. I denne sammenhengen oppfordret Scholz til at eventuelle eskaleringstrinn ble unngått og at tiltakene anbefalt i rapporten fra Det internasjonale atomenergibyrået ble implementert umiddelbart. Ifølge Kreml sa Putin også at Røde Kors-komiteen har tilgang til ukrainske fanger og at Russland er klar til å forbli en pålitelig energileverandør.

Ifølge en talsmann for regjeringen snakket Scholz sist med Putin på telefon i slutten av mai. På den tiden snakket Scholz og Frankrikes president Emmanuel Macron sammen med den russiske presidenten.
(Overnevnte fra Handelsblatt.de)



Ifølge EUs utenrikspolitiske sjef Josep Borrell skader EUs sanksjoner mot Moskva på grunn av Ukraina-krigen helt klart det russiske militæret . Russland finner det stadig vanskeligere å vedlikeholde sine våpen og militærutstyr, sa Borrell til parlamentsmedlemmer i Strasbourg tirsdag. Årsaken til dette er at rundt halvparten av russisk teknologi er avhengig av europeisk import . Denne importen har imidlertid stoppet opp på grunn av sanksjonene. Etter den russiske invasjonen av Ukraina 24. februar innførte USA, EU, Storbritannia og andre land strenge straffetiltak mot Russland.

Omtrent to tredjedeler av alle russiske sivile fly kunne ikke lenger fly fordi komponentene deres kom fra vestlige land, ifølge Borell. Straffetiltakene hindret også import av reservedeler . I tillegg er Russland ikke lenger i stand til «å overvinne de store militære tapene det har lidd».