Med mange meningsytrere som deg, blir Norge en "bananrepublikk" før du får sagt "klimatrusselen". Forurensning av Sognefjorden (om den forurenses) kommer primært fra jordbruket, ikke fra industrien og ingen av delene påvirker klimaet.

Skal oppdatere deg på sikt i vannet jeg ;) Sikten i vannet kommer an på årstiden.

Osvaldsen

Tusen takk. Da venter jeg spent på det. Jeg tror jeg var der sommerstid.
Du tenker på lyset ned i vannet mht. årstiden ?

Det tar "en dag" å komme ut av "bananrepublikk"-moduset, og det heter folkegodkjent ny valglov.
Jeg håper inderlig ikke at Sognefjorden forurenses. Det kanskje få er klar over, eller har tenkt over
er at nesten hele Sognefjorden er 1300 meter dyp. Det er åpenbart pga. av disse enorme vannmassene
som det er vanskelig å forurense merkbart, at sikten er så fenomenal. Man må kanskje til Bajkalsjøen,
eller en fjord på New Zealand, i Alaska, Canada eller Sør-Chile for å finne noe lignende.
Denne fenomenalt gode sikten må vi ta vare på. Det er vel neppe så mye jordbruk med avrenning til
Sognefjorden ? Om det er det, burde det sees på mulige renseanlegg i bekker og elver.
La oss ha jordbruk der dette egner seg.

Til sammenligning er gjennomsnittlig dybde i f.eks. Østersjøen bare 55 meter. Og Sveriges største
og Europas tredje største innsjø ; Vänern, har en gjennomsnittlig dybde på bare 27 meter.

Norge har vannmagasin med reguleringshøyde på 140 meter. I Sverige er det ofte problematisk
å oppnå noe mer enn 1 - 2 meter reguleringshøyde mange steder.
Det er litt forskjeller her som det kan være nyttig å bevisstgjøre seg på.

Jeg tok ikke her opp klima. Jeg tok opp rent fjordvann og ren luft i Geirangerfjorden.
Og mentaliteten gigantiske cruiseskip med gud vet hvor mange tusen passasjerer
lett skaper i et sårbart miljø som Geiranger.

Fjellene i Geirangerfjorden er gigantiske, så man kan på en måte si at de passer sammen
med gigantiske cruiseskip. At dette gjør opplevelsen for cruisepassasjerene ekstra imponerende.
Men, dette har også som nevnt et motstykke. Det bør finnes fornuftige løsninger på disse tingene.
I Venezia begynner de nå å bli kritiske til å slippe store skip inn i byen. Jeg synes akkurat der,
at dette er riktig policy. De bør ikke kjøre svære skip inn i det sårbare bygningsmiljøet hvor ting
står på eldgamle og kanskje skjøre fundamenteringer. Et stort skip i bevegelse presser vannmasser.
Kfr. Kielfergen over grunne områder utenfor Nesoddlandet, og hva som skjer i vannkanten ved f.eks.
Flaskebekk ved for høy fart. Da får du ganske dramatisk utvasking av masser i strand- og bryggekanter.
Ved tsunamilignende vannbevegelse.

De fossile utslippene som ligger over nivået i 1960, bringer verdenssamfunnet tilbake
dit på ulike måter. I 2035 - 2040 er mye mulig "dramatikken" rundt dette tatt bort. Da
er reisen tilbake til målet kommet såpass langt.

Al-industrien i Årdal og Høyanger forurenset frem til 1980-tallet, både til luft og vann, men med overgang til forbrente anoder/lukkede ovner og fluorrensing med posefiltre, var mye gjort. Også katoderestene blir nå tatt hånd om og det arbeides stadig med å redusere utslipp; også av CO2 såvidt jeg forstår, selv om dette må være av politiske grunner for å få tilgang til konkurransedyktige kraftpriser i fremtiden. Så det som måtte være av forurensning i dag må komme fra landbruket og den bofaste befolkningen. Om turistnæringen skal bremses, blir vel Sogn og Fjordane like folketomt som Härjedalen i Sverige.

Jeg tenker på sikt, det som du nevner i innlegget ditt. Tror du det er noe spesielt med sognefjorden med tanke på sikt? Det er jo i utgangspunktet god sikt over alt men så er det ting som kan påvirke sikten. Algeoppblomstringer, hundedagene, nedbør, vær og vind. Sikkert mer også mer lokalt men det er oftest kortsiktig. Sognefjorden er ikke unntatt noe av det jeg listet opp så gratulerer, du har sett i sjøen en dag det ikke var algeoppblomstring, hundedager eller var/hadde vært nevneverdig med nedbør.

Edit: At det ikke er like god sikt hele tiden betyr ikke at det nødvendigvis er negativt med dårlig sikt.

Osvaldsen

Jeg har selv jobbet på passasjerskip, i maskinen og er ingeniør. Et skip påvirker ikke sikten i en fjord. Skipets kjølevann er rent. I trange fjorder og ved kai er overbordventilene stengt, og ta er det kun kjølevann som kommer ut.

Når det gjelder luftforurensing er det en annen sak. Et skip bruker ganske mye drivstoff - varierende med skipets størrelse- og det forsvinner opp skorsteinen. Det brukes ca 13 kilo luft pr kilo drivstoff som en tommelfinger regel. I en trang fjord som Geirangerfjorden ved rolige vindforhold kan derfor skipets eksos bli liggende, slik en har sett på bilder.

Nå er det 25 år siden jeg seilte, men jeg vil tro mye er det samme, da som nå.