Folk som skriver «veit»
Dette ordet brukes svÊrt ofte skriftlig av venstreradikale, selv om de nÞdvendigvis ikke er bosatt i et sosiolektomrÄde der veit brukes. Noterer meg at blant annet journalister i Klassekampen og skribenter i andre venstremedier/blogger ogsÄ bruker veit. Kanskje de gjÞr det for Ä falskt identifisere seg med arbeiderne? Som de ellers gjÞr narr av som idioter og freppere.
NĂ„: kĂžpp kaffe og lett gange tell jĂžbb se
Dette fenomenet, som i stor grad benyttes av Ă„ndssvake, kalles diftong.
Andre eksempler er feit, rĂžyk, bein, steik osv.
At dÞm tar Ä gidder Ä preke sÄnn.
Andre eksempler er feit, rĂžyk, bein, steik osv.
At dÞm tar Ä gidder Ä preke sÄnn.
No gjer du narr av vestlandsdialekta mi.
kokkohill
16.01.2020 kl 09:31
806
Veit sier vestlendinger flest , de som forfiner sprÄket sier vet.
De som sier veit bruker ordet vet om vettug , sÄ her baller det pÄ seg. Men overdrevet rÞde er ikke vestlendingen kjent for Ä vÊre
De som sier veit bruker ordet vet om vettug , sÄ her baller det pÄ seg. Men overdrevet rÞde er ikke vestlendingen kjent for Ä vÊre
Gjer er feilstaving av noe som i stor grad benyttes i bakevarer og destilasjonsapparatet du.
"For Oslo har â eller hadde â ei eiga dialekt.
Da hovudstaden blei industrialisert, blei đđđ§đ§đ đđąđđ„đđ€đđ đđŹđŹđšđŹđąđđ«đ đŠđđ đđ«đđđąđđđ«đ€đ„đđŹđŹđđ§. Dei hadde ein annan mĂ„te Ă„ snakke pĂ„ enn den som rĂ„dde i hĂžgare sosiale lag. Der var regelen «dannet dagligtale», ein uttale som oppstod da đšđŻđđ«đ€đ„đđŹđŹđđ§ đą đđđ§đŹđ€đđđąđđ đ©đ«ĂžđŻđđ Ă„ đđ©đ đđđđđ« đđđ§đŹđ€ đŹđ€đ«đąđđ nĂ„r dei snakka."
Mer her fra den flotte OSLO-dialekta, fra den tiden det bodde skikkelige folk der.
https://www.f-b.no/magne-aasbrenn/dialekt/kultur-underholdning/nostalgi-for-den-gamle-oslo-dialekta/o/5-59-688798
Enig med Bernt-Kenny.....
Klysene som har fĂ„tt "oschlo" som naturlig talemĂ„l, slĂ„r gjerne tilgjort over til mer a-endinger og diftongpreket sprĂ„k nĂ„r de skal prĂžve Ă„ gi inntrykk av Ă„ vĂŠre arbeidsfolk....đ€Ș....selv om de knapt nok vet hva flatsida av en meisel kan brukes til.
BlĂžff og tilgjorthet er stort sett det som preger dette hĂžlet.
Da hovudstaden blei industrialisert, blei đđđ§đ§đ đđąđđ„đđ€đđ đđŹđŹđšđŹđąđđ«đ đŠđđ đđ«đđđąđđđ«đ€đ„đđŹđŹđđ§. Dei hadde ein annan mĂ„te Ă„ snakke pĂ„ enn den som rĂ„dde i hĂžgare sosiale lag. Der var regelen «dannet dagligtale», ein uttale som oppstod da đšđŻđđ«đ€đ„đđŹđŹđđ§ đą đđđ§đŹđ€đđđąđđ đ©đ«ĂžđŻđđ Ă„ đđ©đ đđđđđ« đđđ§đŹđ€ đŹđ€đ«đąđđ nĂ„r dei snakka."
Mer her fra den flotte OSLO-dialekta, fra den tiden det bodde skikkelige folk der.
https://www.f-b.no/magne-aasbrenn/dialekt/kultur-underholdning/nostalgi-for-den-gamle-oslo-dialekta/o/5-59-688798
Enig med Bernt-Kenny.....
Klysene som har fĂ„tt "oschlo" som naturlig talemĂ„l, slĂ„r gjerne tilgjort over til mer a-endinger og diftongpreket sprĂ„k nĂ„r de skal prĂžve Ă„ gi inntrykk av Ă„ vĂŠre arbeidsfolk....đ€Ș....selv om de knapt nok vet hva flatsida av en meisel kan brukes til.
BlĂžff og tilgjorthet er stort sett det som preger dette hĂžlet.
Jeg mente Ăžstlendinger som skriver veit.
E9 med MERLOT gett se.
Jeg er av den gamle skolen som fortsatt kan skrive De, Dem og vennligst.
Om jeg da fÄr tusen sÄkalte smilefjes (eller det Ändssvake emoji) tilbake vet jeg umiddelbart hvem, eller kanskje ogsÄ hva, som skjuler seg pÄ andre siden.
Om jeg da fÄr tusen sÄkalte smilefjes (eller det Ändssvake emoji) tilbake vet jeg umiddelbart hvem, eller kanskje ogsÄ hva, som skjuler seg pÄ andre siden.
Hei folkens:))
Og...hjordlederen skriver alltid "veit du", vettu - og det fĂžlger med feil valg folket som setter terroristenes rettigheter foran nasjonene sikkerhet...ZnageZz...
-TaKK-
Lykke til
Hilzen
Tille Lulla
Og...hjordlederen skriver alltid "veit du", vettu - og det fĂžlger med feil valg folket som setter terroristenes rettigheter foran nasjonene sikkerhet...ZnageZz...
-TaKK-
Lykke til
Hilzen
Tille Lulla
Ja, det stemmer det Telle LĂžlla. Snodig hvordan man legger merke til sĂŠrtrekk hos feilvalg-folket.
Du er inne pÄ noe. Konvergerende sprÄkbruk kalles vel det. Ikke sikkert de snakker som de skriver. Eller snakker slik med sine naboer. NÄr en person ikke har annet til felles med gruppen de prÞver Ä nÄ, enn historiske preferanser som arbeiderklasse, mÄ sprÄket tilpasses for Ä gi inntrykk av at de er i samme bÄt. Det er nok i noen tilfeller mer eller mindre bevisst romantisering for Ä nÄ ut med budskapet sitt. NÄr de legger inn "veit" og a-endelser, kamerat og preik snakker man arbeiderklassiskt. Da er det ekte, skikkelig ekte!
Arbeiderklassen, som nÞkterne slitere pÄ gulvet, virker Ä vÊre en erotisk fantasi for en del venstreradikale. Det skal vÊre blodslit, vasking av gulv og trappeoppganger, lange dager i industri og skog. Skitt og stÞv. StrÄ i munnviken pÄ fridagene. Fest og puling i eng og kott. RÄtt og ekte. Bygging av nasjon og rette holdninger for solidaritet og samhold.
Stort sett langt fra virkeligheten de selv lever i. De onanerer til proletarenes historier som en gang lĂžftet de til toppen av det sosiale og Ăžkonomiske hierarkiet. Historier som inneholder stĂžrre ofre enn de selv noensinne kommer til Ă„ oppleve.
Arbeiderklassen, som nÞkterne slitere pÄ gulvet, virker Ä vÊre en erotisk fantasi for en del venstreradikale. Det skal vÊre blodslit, vasking av gulv og trappeoppganger, lange dager i industri og skog. Skitt og stÞv. StrÄ i munnviken pÄ fridagene. Fest og puling i eng og kott. RÄtt og ekte. Bygging av nasjon og rette holdninger for solidaritet og samhold.
Stort sett langt fra virkeligheten de selv lever i. De onanerer til proletarenes historier som en gang lĂžftet de til toppen av det sosiale og Ăžkonomiske hierarkiet. Historier som inneholder stĂžrre ofre enn de selv noensinne kommer til Ă„ oppleve.
Sotah
16.01.2020 kl 15:27
693
Det heter veit du der jeg kommer fra. Det er viktig Ä holde pÄ sprÄket og kulturen sin.
det gjelder selvsagt de som kommer fra fremmede land ogsÄ sota?
brahman
16.01.2020 kl 18:05
656
Det er mest "finfolket" pÄ vestkanten og i BÊrum som sier vet.
Hilsen undertegnede , en som sier og skriver veit.
Sier og skriver selvfÞlgelig ogsÄ bein og steik.
Hilsen undertegnede , en som sier og skriver veit.
Sier og skriver selvfÞlgelig ogsÄ bein og steik.
Redigert 16.01.2020 kl 18:11
Du mÄ logge inn for Ä svare
Dere som bor der borte, hvorfor heter det KOLBOTN...?
HĂžres ut som ultra vestlandsk.
Kulbund pÄ dansk og da Kullbunn til det pene riksmÄlet.
Er det en etterlevning tro fra den tiden dere pratet noenlunde skikkelig?
HĂžres ut som ultra vestlandsk.
Kulbund pÄ dansk og da Kullbunn til det pene riksmÄlet.
Er det en etterlevning tro fra den tiden dere pratet noenlunde skikkelig?
Mener du skikkelig som i norrĂžnt? Bor ikke der borte. Men utviklingen til dagens navn kommer trolig av tidligere rettskrivningsnormer. Mange varianter av samme ord ble tatt med i bokmĂ„lsrettskrivinga for Ă„ lage en felles norm for bĂ„de nynorsk/landsmĂ„l og bokmĂ„l. Dette har man igjen gĂ„tt bort i fra. Kolbotn er et nynorsk navn. Den gang het det vel landsmĂ„l. En botn hĂžres veldig vestlandsk ut, men var mye brukt pĂ„ Ăstlandet sin tid. Viser til en plass innerst i fjorden. Kol kan jo komme av bĂ„de dansk og norrĂžnt. Kolbotn er nok en etymologisk bastard. Tipper dog norrĂžnt har hatt mye Ă„ si. Som for mange andre byer og tettsteder i Norge.
Redigert 16.01.2020 kl 20:32
Du mÄ logge inn for Ä svare