Franskmannen Pascal Soriot har siden 2012 tjent 1,8 milliarder kroner som toppsjef i legemiddelkonsernet AstraZeneca.
Finansavisen skrev nylig at hans lønnspakke skulle revurderes, og styret i selskapet ønsket å øke den fra 16,5 millioner pund årlig til 18,5 millioner.
Ut fra dagens kurs tilsvarer det et lønnshopp på 27 millioner kroner, og en totalramme på 251 millioner kroner årlig.
Advarte om lønnsutvikling
I forkant av generalforsamlingen var det flere aksjonærer som reagerte på avlønningen, og to organisasjoner som gir råd til aksjonærer hvordan de bør stemme i saker, anbefalte å si nei til forslaget om den nye lønnspakken.
Soriot er allerede den best betalte lederen av et børsnotert selskap i Storbritannia, og med et slikt lønnshopp ville han rykke ytterligere fra andre toppsjefer.
Kritikerne av den solide lønnspakken frykter at styret i AstraZeneca baner vei for at andre selskaper vil måtte tilby høyere enn lønn til sine toppsjefer enn hva de har i dag.
Nå er generalforsamlingen over, og et flertall av aksjonærene ga tommelen opp for en kvart milliard kroner i årlig lønnskompenasjon for Soirot.
OK for Norges Bank
Blant aksjonærene som sa ja var Norges Bank som forvalter oljefondet.
En utskrift av stemmegivningen som Norges Bank Investment Management publiserer på sine nettsider, viser at samtlige 26 forslag som ble fremmet av styret fikk oppslutning fra Norges Banks representanter på generalforsamlingen.
Men selv om Norges Bank stemte ja, så valgte 36,5 prosent av aksjonærene å si nei til den rause lønnspakken.
Det er likevel en nedgang fra forrige gang toppsjefen lønn var oppe til diskusjon. I 2021 vendte 40 prosent av aksjonærene tommelen ned for hans lønnspakke.
Styrets argument for å gi Soirot mer lønn, var at selskapets aksjekurs hadde steget 75 prosent siste fem år. AstraZeneca har også levert bedre avkastning enn sammenlignbare konkurrenter under Soirots ledelse.
