Tirsdag la kommunal- og distriktsminister Erling Sande frem regjeringens forslag til nytt inntektssystem for kommunene.
Et av spørsmålene det har vært knyttet stor spenning til, er eiendomsskatt, som er en stor inntektskilde for kommunene.
Utvalget som utredet inntektssystemet i 2022 anbefalte å øke den maksimale eiendomsskattesatsen for bolig og fritidsbolig til samme nivå som i 2019, da alle satsene fulgte de generelle reglene i eiendomsskatteloven, med en maksimal skattesats på 7 promille, og uten en nasjonalt bestemt reduksjonsfaktor i eiendomsverdien for bolig og fritidsbolig.
Det ville betydd en mulighet for en dobling av eiendomsskatten.
En bolig som har fått en takst på 4 millioner kroner, vil med dagens sats maksimalt få en eiendomsskatt på 11.200 kroner i året. Hadde utvalgets forslag fått gjennomslag ville det gitt en mulig eiendomsskatteregning på 28.000 kroner i året.
Den nasjonalt bestemte reduksjonsfaktoren er i dag på 30 prosent, og maksimal eiendomsskattesats på bolig og fritidsbolig er på 4 promille.
Sa nei
Av kommuneproposisjonen går det frem at regjeringen ikke har valgt å lytte til utvalget.
«Regjeringen vil at folk skal få bedre råd igjen. Selv om prisveksten er på vei ned og rentetoppen trolig er nådd, vil regjeringen ikke bidra til å øke kostnadene for eiere av boliger og fritidsboliger etter en lang periode der mange kostander har økt mye, og ikke minst rente- og energikostnader. Regjeringen vil ikke følge opp utvalget sitt forslag om endringer i eiendomsskatteloven», heter det i proposisjonen.
– Skattebetalerforeningen er glade for at regjeringen har valgt ikke å følge utvalgets anbefaling om økt eiendomsskatt, sier Ivar Slettedal, skatteadvokat i SBF Skatteadvokater og Skattebetalerforeningen.
– Høyere eiendomsskatt ville ha medført økte kostnader for huseiere, noe som ville slått svært uheldig ut i en tid med høyere rente og økende priser. Det er grunn til å tro at økt eiendomsskatt også ville ført til økte leiepriser, slik at også de som leier bolig ville ha blitt rammet.
Underskudd
I fjor hadde 157 kommuner underskudd på driften, det er en kraftig økning fra året før.
– At så mange kommuner går i underskudd på driften er uheldig. Her kan imidlertid ikke eiendomsskatten bli en sovepute. Utsatte kommuner må over tid drive mest mulig rasjonelt, og prioritere de lovpålagte oppgavene, sier Slettedal.
En lang rekke kommuner har valgt å ilegge bolig- og hytteeierne en maksimal årlig eiendomsskatt på 4 promille av eiendomsskattegrunnlaget. Ikke minst gjelder det mange hyttekommuner, som Ringebu, Ringsaker, Gausdal, Øyer, og Røros.
Kommunene har relativt stor valgfrihet når eiendomsskatten skal utformes. Først kan kommunen velge om eiendommene skal verdsettes ved hjelp av egen taksering eller ved å benytte skatteetatens grunnlag for boligverdi. Deretter kan kommunen velge skattesats, og om det skal benyttes et bunnfradrag.
Mange kommuner var i sine høringsinnspill positive til forslaget om økt skattesats.
Økning i fjor
8,66 milliarder kroner betalte eiere av hus og hytter i eiendomsskatt i 2023. Det var en økning på 7,1 prosent fra 2022.
I sum er det Oslo kommune som har de største inntektene fra eiendomsskatt fra bolig og fritidsbolig, med over 1 milliard kroner i 2023. De andre store byene Bergen og Trondheim følger etter.
Totalt fikk norske kommuner inn eiendomsskatt på 17,6 milliarder kroner i 2023, der mellomværende er fra næringseiendom.
