<iframe src="https://www.googletagmanager.com/ns.html?id=GTM-W3GDQPF" height="0" width="0" style="display:none;visibility:hidden">

En hytte til glede og besvær

Jeg trodde at poenget med rettssystemet i Norge var at sakene skulle opplyses så godt som mulig, skriver tidligere idrettspresident Børre Rognlien.

Publisert 9. sep.
Lesetid: 3 minutter
Artikkellengde er 527 ord
HYTTESELGER: Tidligere idrettspresident Børre Rognlien, her fotografert under norgescuprennene på Sjusjøen i 2020. Foto: NTB

Debattinnlegg: Børre Rognlien

Finansavisen har 6. september et stort oppslag om at min kone og jeg har solgt vår hytte på Sjusjøen, og at den visstnok skulle være bygget på et tidspunkt lenge før vi hadde satt et skispor på Sjusjøen. Faktum er at vi kjøpte en hytte av Sjusjøen Utvikling i 2003. I kjøpekontrakten fra mars 2003 fremgår at vi kjøpte en hytte som var under bygging, og som skulle være klar for levering 1. oktober 2003. Og det ble den. Vi ønsket en del tilvalg, og fikk våre ønsker innfridd, mot å betale for dette. Vi har vært svært fornøyd med hytta, som vi eide i 18 år, og hadde ingen problemer av noe slag. Vi har vedlikeholdt og påkostet hytta underveis.

Vi solgte hytta i 2021. Dette ble ivaretatt av megler, som også engasjerte takstmann. To år etter at hytta ble solgt, ble vi informert om at det hadde oppstått en lekkasje i shingeltaket. Hytta var da 20 år. Fagfolk som ble leid inn for å reparere skaden mente da at takstoler/treverk måtte være av eldre dato enn 2003. Det viste seg å stemme. En takstmann innleid av eieren mente at det burde gjøres utbedringer på både loft og kjeller. Dette var helt nye opplysninger for oss, som ikke hadde hatt sett endringer i hverken gulv eller tak, til tross for store snømengder i mange år.

Siden vi hadde tegnet selgerforsikring, overtok forsikringsselskapet saken. Når Finansavisen skriver at «undertegnede og kona avslo kjøperens krav om heving eller erstatning, så er dette ikke riktig. Forsikringsselskapet foreslo både forhandlinger og en erstatningssum, men kjøper avslo dette. Vi hadde ingen innvendinger til en minnelig avtale.

Byggelederen for Sjusjøen Utvikling i 2003 var til stede i tingretten. Han informerte om at det var blitt beholdt deler av reisverket etter et eldre hus som sto på samme grunnmur som den nye hytta, men at dette var blitt forsterket opp til datidens krav. At hytta sto på gammel grunnmur var oppgitt i salgsprospektet, men at noe mer var beholdt er ikke opplyst i hverken vår kjøpekontrakt eller skriftlig eller muntlig på annen måte. Krypkjelleren har en høyde som er utilgjengelig for de fleste, i alle fall meg. Loftet er også kun tilgjengelig med stige, og heldigvis hadde vi ingen skader som tilsa at vi hadde noe der å gjøre.

Opplevelsen av for første gang å ha blitt innkalt til å møte i tingretten reiser flere spørsmål. Det er ingen protokoll, intet referat. Kun en enslig dommer som ikke har sett hytta, men som likevel avlyste en planlagt befaring.

En annen tankevekkende erfaring er at det møter vitner i retten som uttrykker at de ikke husker så godt alle detaljer om hva som skjedde for over 20 år siden, men hvor vitneutsagn likevel blir avgjørende for dommerens konklusjon. Og så har du ikke mulighet til å stille vitnet spørsmål, selv om du sitter med dokumenterbare fakta. Jeg trodde at poenget med rettssystemet i Norge var at sakene skulle opplyses så godt som mulig. I tingretten virker det som om formaliteter er viktigere enn at partene får komme til orde underveis i saken. Her trengs fornyelse.

Børre Rognlien