Oslo tingrett har dømt to menn for grovt bedrageri av bistandsmidler fra Utenriksdepartementet og Klima- og miljødepartementet, opplyser Økokrim i en pressemelding mandag.  

De to mennene drev en forening som mottok tilskudd fra Utenriksdepartementet (UD) og Klima- og miljødepartementet (KLD) for å dekke kostnader til blant annet å utarbeide ulike rapporter. Arbeidet med rapportene skulle støtte FN med rask informasjon og analyser om miljø, sikkerhet og utvikling. Tilskuddene de mottok ble hentet fra bistandsbudsjettet, og til sammen mottok foreningen tilskudd på mer enn 55 millioner kroner i perioden 2016 til 2021.

De to personene er sammen dømt for å ha svindlet til seg 47 millioner kroner. Christian Nellemann, en mann i slutten av 50-årene og som er blitt utpekt som hovedmannen, må sone fem år i ubetinget fengsel for grove bedragerier, forsøk på grovt bedrageri og hvitvasking. Han ble derimot frifunnet for tiltalen om dokumentfalsk. 

Mens den ti år yngre Rune Henriksen ble dømt til ett år og ti måneders fengsel for medvirkning til bedrageriet. Begge ble også pålagt å betale erstatning til Utenriksdepartementet på rundt 9 millioner kroner og rundt 4 millioner kroner til Klima- og miljødepartementet.

AKTOR: Statsadvokat Henrik Horn. FOto: Ivan Kverme

Sjeldent norske mottagere

Overfor Finansavisen vedgår statsadvokat Henrik Horn, som førte saken for retten, at det er sjeldent at det er straffesak mot norske mottagere av bistandsmidler. 

– Av og til er det saker mot utenlandske mottakere av norsk bistand, og som misbruker dem. Men jeg tror denne saken er – hvis ikke den eneste – så en blant noen veldig få som dreier seg om norske mottagere.

De to mennene drev en forening, Rhipto - Norwegian Center for Global Analysis, som mottok tilskudd fra Utenriksdepartementet (UD) og Klima- og miljødepartementet (KDL) for å dekke kostnader for blant annet å utarbeide ulike rapporter. Arbeidet med rapportene skulle støtte FN med rask informasjon og analyser om miljø, sikkerhet og utvikling. 

Tilskuddene de mottok ble hentet fra bistandsbudsjettet, og til sammen mottok foreningen tilskudd på mer enn 55 millioner kroner i perioden 2016 til 2021.

Les også

Malte svart - må i fengsel

En 32 år gammel maler med flere ansatte og mange billige oppdrag Østlandsområdet, tok ikke regnskapsføringen så alvorlig. Nå venter flere års soning bak murene.

Revisor varslet departement

Svindelen ble oppdaget ved en tilfeldighet da en revisor ringte en representant for Klima- og miljødepartementet og spurte om de var klar over at foreningen bygget opp store pengereserver. Ubrukte tilskuddsmidler var på denne tiden over 10 millioner kroner.

– Da gikk alarmklokkene, sier Horn.

Det endte med at departementet startet en tilsynssak, og etter hvert ble saken anmeldt til Økokrim, som gjorde razzia hos foreningen i januar 2022. 

– Leverte foreningen reelt arbeid?

– Ja, mange rapporter. Det er ingen tvil om at de var produktive og engasjerte i arbeidet sitt, sier Horn og legger til at det er grunn til å tro at noe av arbeidet hadde nytteverdi. 

Kvaliteten på arbeidet var derimot ikke noe viktig tema i saken, ettersom sakens kjerne er at foreningen krevde betaling av langt flere utgifter enn de nødvendige kostnadene, og at de skjulte at mye av midlene var spart, investert eller brukt på private formål. 

Les også

Kunstfond anklages for millionbedrageri

Investorer kjøpte kunst for 200 millioner kroner de trodde skulle lagres trygt i Sveits og videreselges på auksjon med profitt. I stedet er mye kunst forsvunnet.

Kjøpte våpen og kniver

I dommen fremkommer det at store deler av midlene som skulle brukes til bistandsprosjekter i utviklingsland, ble brukt på private formål. Pengene ble blant annet brukt til luksusferier, kjøp av biler, våpen, store mengder kniver, urettmessig diett- og kostgodtgjørelse og leie av leilighet til privat bruk. 

Til sammen brukte de over 600.000 kroner på kniver i løpet av de fem årene. Flere av knivene var kostbare eller samleobjekter, og retten var ikke i tvil hvorvidt knivkjøpene skyldes de dømtes interesse for kniver. 

I tillegg kjøpte de våpen og våpenutstyr for nesten 400.000 kroner for pengene som var mente å fremme blant annet fredsarbeid og sikkerhet.

De dømte brukte også bistandsmidlene til å kjøpe en fritidshytte i Innlandet. 3,5 millioner kroner ble derfor inndratt hos foreningen, som sto som eier av hytta.

– Det fremsto som om pengene var brukt i henhold til avtalen, men i virkeligheten gikk de til biler, hytter og kniver. På slutten hadde de vel 13 millioner kroner på konto, sier Horn og legger til:

– De forberedte seg tydeligvis på å kunne leve av tilskuddsmidlene også etter at oppdragene for departementene tok slutt.

Les også

Bedragerisiktet hadde 1,6 milliarder i inntekter

Den bedragerisiktede filmprodusenten Egil Ødegård (62) ble refset for elendig bokføring og én revisor trakk seg til slutt etter flere års samarbeid med ham.

Skadelige for tilliten

Oslo tingretts dom beskriver bedrageriene som alvorlige og samfunnsskadelige, og mener det er skjerpende at midlene var øremerket prosjekter for fred, sikkerhet og bærekraft i utviklingsland. 

«Formålet med prosjekt Leap og tilskuddene fra KLD var å forhindre avskoging i utviklingsland. Tiltaltes handlinger var etter rettens syn egnet til å undergrave tilliten til norsk bistandspolitikk, og anses derfor for å være av samfunnsskadelig karakter,» skriver tingretten. 

Horn hos Økokrim mener at dommen viser hvor sårbart det norske tilskuddssystemet er. 

– Denne type kriminalitet undergraver bistandsarbeidet i Norge og svekker vårt tillitsbaserte system, sier Horn, som mener det er «særlig forstemmende» at pengene ble brukt på privat luksus, snarere enn formålet de var ment for.

Les også

Skandalemegler tiltalt for bedrageri av 92 millioner

Levi Andre Hasfjord (47) er sammen med medsammensvorne i Justitia Gruppen og Credi & Partners tiltalt for grove investor- og lånebedrageri av til sammen 44 personer. 

– Uholdbar kontraktsrett

Advokatene til de tiltalte er sterkt uenige med dommen og varsler anke. 

– Vi konstaterer at retten legger til grunn at departementene har fått levert alt de skulle få levert i henhold til avtalene, og at alle timene det er krevd betalt for etter avtalt timesats er utført. Allerede dette faktum skulle være tilstrekkelig til å utelukke domfellelse, sier Anders Brosveet fra Elden Advokatfirma, som representerer Rune Henriksen.

Brosveet mener dommen åpenbart vil bli anket, både på grunn av gal jus og uriktig vurdering av faktum på enkelte punkter.

– Essensen i tingrettens dom er at hvis de tiltalte bare hadde tatt ut alle inntektene i foreningen som lønn for alt det arbeidet som ble nedlagt, ville ting ha vært i sin skjønneste orden. Det legges inn en ikke-uttalt forutsetning om at foreningen måtte bruke alle inntektene og ikke bygge opp noen reserve eller egenkapital, sier Brosveen og legger til:

– Det er uholdbar kontraktsrett, og enn mindre holdbart som grunnlag i en straffesak.

Les også

Kriminelle svindlet til seg 9,6 milliarder kroner

Kriminelle svindlet til seg om lag 9,6 milliarder kroner i Norden i 2023. Bedragerier øker i alle fem land, som nå legger fram en samlet trusselvurdering.

– Ikke riktig jus

Fredrik Berg i Fend Advokatfirma, som representerer Christian Nellemann, påpeker at retten selv legger til grunn at «Rhipto har utført arbeid i samsvar med tilskuddsavtalene, og at arbeidets omfang eller kvalitet ikke er bestridt av Økokrim.»

– Dette arbeidet er levert etter avtalt timepris. Det er med andre ord levert rapporter og et stort arbeid i tråd med avtale og formål, sier Berg.

Advokaten mener derfor at det er uforståelig at retten konkluderer med at departementene er «bedratt» og har krav på erstatning.

– Dette er ikke god fornuft, og heller ikke riktig jus, etter vårt syn. Dommen tar steg over strafferetten og avtaleretten for å få faktum til å passe med anklagen, sier Berg og legger til at Nellemann vil anke alle sider av dommen.