En syntetisk aksje reflekterer normalt et økonomisk eierskap i selskapet og skal følge aksjeverdien i selskapet. Syntetiske aksjer har aksjene i typisk arbeidsgiverselskapet eller i et konsernselskap av arbeidsgiverselskapet som underliggende objekt. Eier av en syntetisk aksje eier ikke aksjen som en aksjonær og vil ikke ha stemmerett eller utbytterett, og vil heller ikke kunne selge ordinær aksje og få gevinst/tap.
Syntetiske aksjer tilbys gjerne ansatte, og kan gi rett til en utdeling tilsvarende utbytte på en ordinær aksje. Ved salg/innløsning av de syntetiske aksjene, vil innehaveren typisk motta en avkastning eller få et tap, som om vedkommende hadde eid de underliggende aksjene direkte. Forskjellen er at man ikke har formelt eierskap med stemmerettigheter mv.
Et annet navn på syntetiske aksjer, som kanskje er enda mer beskrivende er «skyggeaksjer». En skygger/følger et bestemt antall ordinære aksjer, og får økonomisk utdeling fra selskapet som om en eier aksjene.
En kan også ha syntetiske ordninger som ikke har aksjene i selskapet som underliggende objekt, for eksempel at en får økonomisk utdeling fra selskapet dersom selskapet/ evt den avdelingen den ansatte jobber i, når visse resultatmål.
Hvorfor tilby syntetiske aksjer?
Det kan være flere grunner til at aksjonærer ikke ønsker å slippe ansatte til på eiersiden. Er det ønskelig at selskapet skal inngå i et skattekonsern og kan utligne underskudd i et konsernselskap mot overskudd i et annet konsernselskap ved å gi/motta konsernbidrag, så må morselskapet eie 90 pst eller mer av aksjene i underliggende selskap. Da kan ikke andre aksjonærer eie mer enn totalt inntil 10 pst av aksjene.
En annen grunn til ikke å la ansatte få eierskap til aksjer kan være at aksjonærene har en langsiktig eierstrategi, ingen utbyttepolitikk og ikke ønsker å la ansatte eie aksjer hvis de skulle slutte i selskapet. Syntetiske aksjer kan være et godt alternativ dersom aksjonærene ønsker å beholde eierskapet og kontrollen over selskapet, men likevel ønsker å gi ansatte mulighet til å ta del i selskapets økonomiske utvikling – uten å eie aksjer.
Skattemessige konsekvenser av syntetiske aksjer
Lenge har skatterådgivere lagt til grunn at utdelinger til ansatte knyttet til syntetiske aksjer, skal skattlegges som lønn. Marginalskattesatsen på lønn er 47,4 prosent og i tillegg må arbeidsgiver betale arbeidsgiveravgift.
Den senere tid har det vært lagt til grunn, avhengig av hvordan avtalen om den syntetiske aksjen er utformet, at aksjen kan anses om et finansielt instrument som medfører at skattesatsen bare er 22 prosent. Dette følger også av bindende forhåndsuttalelse fra 2023.
Anses den syntetiske aksjen som et finansielt instrument og den ansatte har betalt markedspris, så skal arbeidsgiver ikke betale arbeidsgiveravgift.
Den skattemessige klassifiseringen må baseres på en konkret vurdering av avtalen om syntetisk ordning.
Eie syntetisk aksje direkte eller gjennom holdingselskap?
Ansatte kan eie syntetiske aksjer direkte personlig eller gjennom eget mellomliggende holdingselskap. Hva som er mest skattemessig gunstig må vurderes ut fra klassifikasjon av den syntetiske aksjen, den enkeltes behov for kapital, planer for reinvestering, mv.
Felles for begge tilfellene er imidlertid at dersom den syntetiske aksjen tegnes til underkurs, så vil differansen mellom tegningskursen og markedsverdien bli skattlagt som lønn for den ansatte.For arbeidsgiverselskapet vil det bli beregnet arbeidsgiveravgift av beløpet. Det bør derfor tilstrebes at den syntetiske aksjen erverves til markedspris.
I nevnte bindende forhåndsuttalelser fra 2023 er det lagt til grunn at gevinst/tap på syntetiske aksjer eid av den ansatte personlig, skal skattlegges som ordinær kapitalgevinst/tap uten skjerming og oppjustering. Dette innebærer at den ansatte ikke vil få skjermingsfradraget som normalt gis på aksjer, men slipper samtidig å oppjustere beløpet med 1,72 (2024 sats) til forskjell fra utbytte og gevinst/tap på aksjer. Dette medfører at effektiv skattesats vil være 22 prosent, til forskjell fra aksjer som skattlegges med en effektiv skattesats på tilnærmet 38 prosent for personlige aksjonærer.
Forutsatt at den ansatte ønsker å realisere den syntetiske aksjen og eksempelvis benytte midlene til eget forbruk, er det i utgangspunktet mest gunstig å eie den syntetiske aksjen direkte. Da skattlegges eventuell gevinst kun med 22 prosent.
Dersom den syntetiske aksjen hadde vært eid gjennom et holdingselskap, kan selskapets realisasjon av den syntetiske aksjen i første omgang bli omfattet av fritaksmetoden og dermed unntatt beskatning, men ved utdeling til den personlige aksjonæren vil beløpet bli skattlagt med tilnærmet 37,84 prosent. Dersom gevinst imidlertid planlegges reinvestert, kan det være gode grunner for å eie de syntetiske aksjene gjennom et holdingselskap.
Hva om den ansatte ikke har mulighet til å betale markedspris for den syntetiske aksjen?
En normal problemstilling er ofte at den ansatte ikke har råd til å betale markedspris for den syntetiske aksjen, og et kjøp til underkurs vil utløse uforholdsmessig mye skatt. En mulig løsning i slike tilfeller kan være at selger av den syntetiske aksjen (typisk arbeidsgiverselskapet) gir en selgerkreditt på deler av beløpet – i tråd med vilkårene i den såkalte Kruse-Smith-modellen.
Denne modellen bygger på en dom fra Høyesterett i 2001, og har de siste årene blitt diskutert i juridisk teori og praksis. Modellen innebærer at den ansatte kan få en selgerkreditt på ca 90 prosent av kjøpesummen, som klassifiseres som et lån fra arbeidsgiver og som renteberegnes (normrenten for rimelige lån i arbeidsforhold kan benyttes). Dette er akseptert av skattemyndighetene.
Det er videre akseptert at arbeidsgiver tar nedsiderisiko ved at partene avtaler at arbeidsgiver ettergir hele eller deler av restvederlaget dersom aksjene faller i verdi. Den ansatte tilbakebetaler da et lavere lånebeløp enn restvederlaget. I så fall vil fordelen som gjeldsettergivelsen innebærer, bli skattlagt som lønn.
Erverv av syntetiske aksjer i kombinasjon med Kruse Smith-modellen kan med andre ord være en gunstig ordning for både selskapet, aksjonærene og ikke minst de ansatte som en ønsker skal få ta del i den økonomiske utviklingen til selskapet. Det er imidlertid viktig å påse at avtalene som inngås er i tråd med modellen som skattemyndighetene har akseptert og innenfor de rammene som partene ønsker.
Fradragsrett for arbeidsgiver?
Arbeidsgiver kan ha fradragsrett for kostnader som knytter seg til de syntetiske aksjene, men omfanget avhenger av klassifikasjonen av de syntetiske aksjene (finansielt instrument eller ikke) og hva betalingen knytter seg til.
For tilfeller der den syntetiske aksjen ikke skal klassifiseres som et finansielt instrument, vil utbetalinger til den ansatte som overstiger den ansattes innbetalinger bli klassifisert som lønn og selskapet vil ha fradragsrett for lønnskostnadene.
For tilfeller der den syntetiske aksjen skal klassifiseres som et finansielt instrument og som kvalifiserende objekt under fritaksmetoden, vil utbetalinger til den ansatte som overstiger den ansattes innbetalinger ikke bli klassifisert som lønn, eller annen fradragsberettiget kostnad.
Utbetalingen til den ansatte som overstiger den ansattes innbetalte beløp ved innløsning av den syntetiske aksjen skal følgelig anses som et tap på det finansielle instrumentet. Da dette er omfattet av fritaksmetoden, har selskapet heller ikke fradragsrett for tapet. Dette er i tråd med Skatteetaten standpunkt i en bindende forhåndsuttalelse fra 2024.
Andre incentivordninger?
Det finnes en rekke andre incentivordninger som kan være gode alternativer til syntetiske aksjer, herunder tildelinger av aksjer, opsjoner, eller kontanter. Før en starter arbeidet med utformingen av et program bør derfor selskapets- aksjonærenes- og de ansattes behov og ønsker kartlegges. Videre er det også smart å se fremover og forsøkte å identifisere partenes fremtidige behov.
