<iframe src="https://www.googletagmanager.com/ns.html?id=GTM-W3GDQPF" height="0" width="0" style="display:none;visibility:hidden">

Hvorfor er kronen i fritt fall?

Kronen har falt sterkt det siste året, og det har bidratt til prisstigningen. Hvor mye skyldes Norges Banks veksling for Oljefondet, spør Rune Østgård.

Publisert 27. mars 2023 kl. 22.34
Lesetid: 2 minutter
Artikkellengde er 402 ord
RETT NED: Kronesvekkelsen akselererte etter at sentralbanken begynte å selge store kronebeløp i valutamarkedet i april 2022, skriver artikkelforfatteren. Her sentralbanksjef Ida Wolden Bache (t.v.) og fungerende kommunikasjonsdirektør Marthe Skaar i Norges Bank. Foto: Are Haram

Ifølge Nettavisen er kroneverdien nesten halvert mot dollaren siden 2013. Harald Magnus Andreassen i SpareBank 1 Markets forteller at kursen er ned cirka 25 prosent målt opp mot valutaene vi handler med. Fallet akselererte fra april i fjor, og resultatet det siste året er et fall på

  • 23 prosent mot amerikanske dollar
  • 23 prosent mot sveitsiske franc
  • 19 prosent mot euro
  • 11 prosent mot australske dollar
  • 10 prosent mot svenske kroner

Det til tross for at norsk økonomi går så det suser. Men hvorfor?

Rune Østgård. Foto: Privat

Norske makroøkonomer sier at de ikke forstår hvorfor kronen er blitt så svak. «Det er en gåte også for meg», sier Jan Ludvig Andreassen i Eika-gruppen til Nettavisen.

Norges Bank gjennomfører «dei naudsynte valutatransaksjonane knytta til bruken av petroleumsinntekter over statsbudsjettet og til sparing» i Oljefondet. Kronesvekkelsen akselererte etter at sentralbanken begynte å selge store kronebeløp i valutamarkedet i april 2022. I oktober var det på det høyeste, med 4.300 milliarder per dag. For en liten valuta blir dette svært mye.

Sentralbanksjef Ida Wolden Bache brukte årstalen sin på å gi Putins krigføring i Ukraina skylden for den høye prisstigningen. Hun nevnte ikke Norges Banks kronesalg med et eneste ord.

Danske Banks valutaanalytiker Kristoffer Lomholt uttalte i fjor til E24 at kronesalget «isolert sett betyr at Norges Bank kan gå raskere frem i sin heving av styringsrenten». Norges Bank har satt opp styringsrenten fra 0,75 til 2,75 de siste 12 månedene. Det virker som om Norges Bank har vært nødt til å heve styringsrenten siden den selger så store mengder kroner. Årsaken er at ellers ville pengemengden ha økt for raskt.

Hvis Norges Bank måtte øke rentene for å kompensere for kronesalget, er det norske låntakere som har tatt kostnaden. Da er kapital blitt omfordelt fra låntagerne til Oljefondet. I så fall er dette en «skjult låntakerskatt». Tar vi med prisstigningen, har nordmenn da fått en «dobbel whammy» fra Norges Bank.

Jeg tør påstå at den eneste årsaken til at sentralbanken får holde på med dette er at nesten ingen, hverken politikere, borgere eller makroøkonomer forstår noe som helst om inflasjon.

Rune Østgård

Advokat og forfatter av «Fraudcoin: 1000 år med inflasjon som politikk»