Internasjonale sanksjoner har haglet over Russland siden president Vladimir Putin gikk inn i Ukraina i fjor vinter, og satt russisk økonomi under hardt press. Så langt i år har rubelen svekket seg med 18 prosent mot dollaren, som en av verstingene blant fremvoksende økonomier.
Bare i løpet av onsdagen svekket den seg nesten 2 prosent til nærmere 91 pr. dollar, nivåer sist sett i mars 2022 – måneden etter invasjonen. Torsdag fortsetter svekkelsen med nok en prosent til 91,43, og holder seg ifølge Bloomberg godt utenfor intervallet Russlands visestatsminister Andrej Belousov i juni beskrev som «optimalt» og «komfortsonen» for russisk økonomi: 80-90 pr. dollar.
Denne seneste svekkelsen kommer i en tid med økende politisk risiko og fallende olje- og gassinntekter for den russiske statskassen. Og akkurat nå som en gjeninnhenting av importen driver opp hjemlig etterspørsel etter hard valuta, sender russiske husholdninger og bedrifter penger ut av landet.
Wagner-opprør en trigger
Tall fra Bloomberg Economics viser at russiske privatkunders innskudd i utenlandske banker steg med 43,5 milliarder dollar fra tidlig 2022 til mai 2023.
Det mislykkede Wagner-opprøret har også gitt rubelen en knekk. Selv om en avtale fremforhandlet av den belarusiske presidenten Aleksander Lukasjenko avbrøt fremrykningen, sto leiesoldatgruppen på dette tidspunktet ikke mer enn 20 mil utenfor Moskva og representerte den største trusselen for Putin under hans tid ved makten.
– Kanskje ble dette en utløsende faktor for rubelsvekkelsen, i kombinasjon med økt import, svak eksport, etterspørsel etter utenlandsk valuta for betalinger til «non-residents» og et ekstremt lavt likviditetsnivå, uttaler sjeføkonom Natalia Lavrova i BCS Financial Group til nyhetsbyrået.
Energistøtten er borte
Russland-økonom Aleksander Isakov i Bloomberg Economics peker på at rubelen har mistet støtten den i 2022 hadde fra høye energipriser og en tosifret russisk styringsrente.
– En tydelig romslig pengepolitikk gir lite insentiv til å spare i innenlandsk valuta, mens Wagners opprør sannsynligvis får lokale investorer til å oppdatere sine vurderinger av innenlandsk risiko, sier han.
Samtidig som en svakere rubel vil stimulere inntektssiden i Russlands statsbudsjett, kan svekkelsen løfte inflasjonen og øke muligheten for at sentralbanken kanskje snart må sette opp renten igjen.
– Den politiske krisen har utvilsomt gjort dollaren mer attraktiv, og forårsaket ytterligere pengestrømmer inn i utenlandsk valuta, utenlandske banker – både fra husholdninger og bedrifter, avslutter Lavrova.
