<iframe src="https://www.googletagmanager.com/ns.html?id=GTM-W3GDQPF" height="0" width="0" style="display:none;visibility:hidden">

Fortsatt sterkt arbeidsmarked i USA

Bittelitt flere søker om ledighetstrygd i USA, men oppsigelsene er ekstremt få og mangelen på arbeidskraft har ikke vært større siden krigen.

    Publisert 5. okt. 2023 kl. 14.31
    Oppdatert 5. okt. 2023 klokken 15.55
    Lesetid: 2 minutter
    Artikkellengde er 320 ord
    HISTORISK LAVT: Amerikanske bedrifter vegrer seg for å si opp ansatte. Foto: NTB

    207.000 amerikanere søkte om dagpenger for første gang i ukesperioden frem til og med 30. september, viser nye jobless claims-tall fra USAs arbeidsdepartement.

    På forhånd var det ventet et antall på 210.000, ifølge Trading Economics.

    Antall jobless claims uken før var 204.000, men ble oppjustert til 205.000.

    Vegrer seg for å si opp folk

    Rapporten viser riktignok et økende antall trygdesøkere, men Marketwatch minner om at antallet holder seg nær sine laveste nivåer fra pandemien og gjenspeiler et supersterkt arbeidsmarked.

    Nettstedet poengterer at arbeidsmarkedet ser ut til å kjøle seg ned, men mest fordi bedriftene sysselsetter færre. Med en økonomi som fortsatt er i vekst, karakteriseres antall oppsigelser som ekstremt lave historisk sett. Bedrifter vegrer seg for å si opp ansatte, og mangelen på arbeidskraft beskrives som den største i USA siden krigen.

    Like mange stadig på trygd

    Fireukers glidende gjennomsnitt oppgis nå til 208.750, ned fra reviderte 211.250 uken før.

    Antallet amerikanere som fortsetter å motta dagpenger – continuing claims – var 1.664.000 pr. 23. september.

    På forhånd var det ventet en måling på 1.675.000.

    Continuing claims-tallet for uken før har blitt nedjustert fra 1.670.000 til 1.665.000. 

    Wall Street reagerer ned

    Samtidig viser andre tall at USAs handelsbalanse kom inn på minus 58,3 milliarder dollar i august, og lavere har underskuddet ikke vært på nesten tre år. Underskuddet var ventet til 62,3 milliarder dollar. 

    Juli-underskuddet ble revidert til 64,7 milliarder dollar.

    Importen falt til 314,3 milliarder dollar i august, og er nå nesten 10 prosent ned fra rekorden satt for et og et halvt år siden. Dette kan være et tegn på svakere privat forbruk, ettersom produkter som mobiltelefoner og halvledere til datamaskiner bidro til importfallet. 

    Noe av fallet skyldes svakere iPhone-leveranser etter det tidlige salgsrushet.

    Rapporten viser også at forbrukerne har flyttet mer av forbruket over fra varer til tjenester, en reversering av det som skjedde under pandemien.

    De ledende amerikanske børsene reagerer ned fra start torsdag. Etter en halvtimes handel var Dow Jones ned 0,1 prosent, Nasdaq 0,5 prosent og S&P 500 0,2 prosent.