<iframe src="https://www.googletagmanager.com/ns.html?id=GTM-W3GDQPF" height="0" width="0" style="display:none;visibility:hidden">

NHO-topp vil ha færre offentlig ansatte

Det er privat sektor som har bidratt mest i coronadugnaden, sier NHO-topp Stein Lier-Hansen. Han mener offentlig sektors bidrag bør være en kraftige slankekur.

Publisert 28. juni 2020
Oppdatert 28. juni 2020
Lesetid: 3 minutter
Artikkellengde er 607 ord
Article lead
lead
VIL HA FÆRRE OFFENTLIGE ANSATTE: Adm. direktør Stein Lier-Hansen i Norsk Industri. Foto: Are Haram

Coronapandemien ligger som et tungt bakteppe når Lier Hansen, direktør i Norsk Industri, restarter lønnsoppgjøret rett over sommeren sammen med partene i frontfaget

NHOs representantskap vedtok fredag å si nei til alle typer lønnstillegg i årets oppgjør.

I tillegg til null tillegg, mener Lier-Hansen at offentlig sektor må bidra langt mer for å få landet ut av krisen. Og det bidraget innebærer først og fremst å bli færre, sier han.

Terrassebordrekord

Lier-Hansen sier han forstår de som opplever at det først og fremst er de ansatte i privat sektor som har tatt støyten under coronadugnaden.

– Førstelinjen i helsesektoren har selvsagt tatt en stor belastning. Men den gruppen som har tatt størst belastning, er den som har mistet jobben eller blitt permittert med sterkt redusert lønn, og det har først og fremst vært i privat sektor. Hvis man forfølger den logikken, så er det de som sitter i trygge jobber og ikke vært utsatt for trusler om nedbemanning, som har bidratt minst, sier Lier-Hansen.

– Noen har sågar fått lov til å jobbe hjemme i en så stor grad at de har rukket å pusse opp både hus og hytter. Vi har jo nesten gått tom for trykkimpregnert terrassebord, og det har omtrent aldri skjedd før, påpeker Lier-Hansen med et skjevt smil.

– Det er ikke noe kritikk, men med tanke på dugnadsdebatten, så bør offentlig ansatte kanskje akseptere at det blir noen færre av dem for å hjelpe samfunnet fremover igjen, sier han.

– Velferden skal bli bedre

NHO-toppen og Ap-mannen terget på seg mange i både eget parti og i fagbevegelsen da han tidligere i sommer tok til orde for en omfattende kuttreform i offentlig sektor i Klassekampen.

Lier-Hansen sier hans hovedbudskap er at offentlig sektor i langt større grad enn i dag må organisere seg mer effektivt for å rigge seg for en tid med eldrebølge og færre yrkesaktive per alderspensjonist.

– Antallet offentlig ansatte må også bli færre i sum, ellers så går ikke regnestykket opp, sier han.

Lier-Hansen etterlyser særlig kutt i sentralforvaltningen, som han mener er rigget for en befolkning på 50–60 millioner, ikke 5,4 millioner. Han peker på at bare under ti departementer ligger det 250 underliggende direktorater.

– I tillegg har vi et enormt tilsynsvesen i Norge. Hvorfor kan vi ikke slå sammen tilsyn for å få mer effektive enheter, sier han.

Lier-Hansen mener velferdsstaten ikke trenger å bli dårligere selv om offentlig sektor blir mindre, og mener det handler om å få bedre hjelpemidler og organisere seg smartere.

– Målet bør være at man bryter vekstkurven og at om ti år, så har vi minst like god velferd, men 15 prosent færre ansatte enn om man bare hadde forlenget trenden, sier han.

– Absurd og respektløst

Fagforbundets leder Mette Nord reagerer sterkt på uttalelsene. LO-forbundet er landets største arbeidstakerorganisasjon og har flesteparten av sine medlemmer i offentlig sektor.

– Å lage en konflikt mellom offentlig og privat sektor i situasjonen vi står i nå, det synes jeg er helt absurd, sier hun til NTB.

– Det å si at ansatte i offentlig sektor er så trygge på jobbene sine at de ikke er med på dugnaden, og at hjemmekontor er synonymt med å pusse opp husene sine, det er så til de grader respektløst for overfor folk som nå har jobbet nesten døgnet rundt, sier Nord.

Hun sier antallet direktorater og tilsyn er nødvendig i en tid med økende grad av arbeidslivskriminalitet og fordi mange aktører går på akkord med regelverket.

– Jeg skulle ønske han ville brukt mer tid på å få opp organisasjonsgraden blant sine egne og få opp graden av tariffavtaler, for det ville bidratt til et mer ryddig og velorganisert arbeidsliv, og da hadde kanskje behovet for tilsyn og direktoratet blitt mer redusert, sier Nord.