Trygve Hegnars leder i Finansavisen 27. mars.Det kongelige hoff har skrevet brev til Fornyings- og administrasjonsdepartementet for å få økt apanasjen til konge- og kronprinsparet i budsjettåret 2011. Veksten er 22,7 prosent for kongeparet og 7,2 prosent for kronprinsparet, og samlet ber hoffet om at de fire får en apanasje på 19 millioner til neste år.Beløpet sier selvfølgelig ingen ting om det er mye eller lite penger, og hva pengene går til. Er det klær, mat, reiseutgifter, tjenere, biler og drift av private eiendommer, og kommer det store hoffet i tillegg? Ingen i Norge ser ut til å vite hva kongehuset virkelig koster oss hvert år.Det finnes nemlig ikke et totaltall (kall det gjerne et konserntall for all kongelig virksomhet) for apanasje, hoff, samt drift og vedlikehold av eiendommer og kongeskip. Sistnevnte, som driftes av marinen, antas å koste minst 50 millioner kroner hvert år, men det fremgår ingen steder.I statsbudsjettet for i år er Det kongelige hus ført opp med 175 millioner kroner, og i det beløpet inngår vel apanasjen. Alt annet er pakket inn i tykk tåke. Bevisst eller ikke. I 2008 hevdet kongehuset at det gikk med et «overskudd» på 4 millioner kroner. Rent svada.Det som gjør det umulig å få en totaloversikt, er at det ikke skilles mellom lønninger, mat, reiser og slikt, og den store oppgaven det er å holde eiendomsmassen i orden. Slottet er selvfølgelig et sluk, med sine 17.000 kvadratmeter, hvorav 1.000 kvadratmeter er den såkalte konge- og dronningboligen. Da kong Harald ble konge i 1991, ble det satt i gang en ombygning og oppussing som varte til 2001, og det hevdes at prisen ble 400 millioner kroner mer enn det Statsbygg hadde regnet med.Bygdøy kongsgård ble for et par år siden rehabilitert for (hevdes det) 177 millioner kroner og det gikk med 20 millioner kroner til møbler og annet inventar. Til oppussingen av Oscarshall forsvant 80 millioner kroner.Poenget er at det er vanskelig å skille det som er en kulturoppgave, å bevare gamle slottsbygg, og det det koster å holde kongefamilien med diverse boliger.Prinsippet skal være, hvis vi har forstått det korrekt, at de private eiendommene, som omfatter kronprinsparets bolig Skaugum, prinsehytta i Sikkilsdalen, Kongsseteren og feriestedet Mågerø på Tjøme, skal betales av apanasjen de kongelige får. Men dette går selvfølgelig ikke. Skaugum ble nylig bygget om og det skal ha kostet mer enn 20 millioner kroner.Det er derfor egentlig meningløst å snakke om kongefamiliens private steder. Alle eiendommene burde være i offentlig eie, og så tar staten alle utgiftene også. Det er det sammenheng og symmetri i. Nå er det dobbelt bokføring.Vi kan også ta med at kongefamilien har såkalte kongeboliger i Bergen, Trondheim, Stavanger og på Lillehammer. Alt betales av staten.Kongefamiliens apanasje på 19 millioner kroner (i 2011) blir da bare blåbær. Et grovt regnestykke gir 175 millioner (et sikkert tall), kongeskipet 50 millioner og årlige eiendomskostnader på (minst) 50 millioner kroner når drift og ombygninger og slikt fordeles pr. år.Kongehuset koster derfor kanskje opp mot 300 millioner kroner årlig, og når Det kongelige hoff skryter av overskudd et enkelt år, så snakker de mot bedre vitende.Kongehuset er et sluk. Hvor stort sluket virkelig er, får vi ikke vite før Riksrevisjonen tar tak i det og gir oss et samlet tall. Apanasjen er en semantisk vits.
