Publisert 23. mars 2020
Lesetid: 2 minutter
Artikkellengde er 400 ord
DIGITALISERING: Her sentralbanksjef Øystein Olsen da dagens hundrelapper ble presentert. Foto: Iván Kverme
De fleste sentralbankene arbeider nå med prosjekter for å introdusere DSP (Digitale sentralbankpenger) eller CBDC, som er den engelske forkortelsen. Sverige informerte at de startet et pilotprosjekt for en måned siden. Det er mange utfordringer som må løses og som vil ta tid – ikke bare teknologiske, men like mye arkitektur og hvilken rolle sentralbanken bør ha med hensyn til de private bankene og befolkningen. Vi som arbeider med digitalisering og blokkjedeteknologi regner med at noen form av blokkjedeteknologi blir foretrukket.
Lasse Meholm. Foto: Hegnar Media
De pengene vi har i dag «trykkes» enten av sentralbanken eller av de private bankene som DNB og sparebankene. Sentralbanken trykker penger i form av mynter og sedler, og de private bankene trykker resten, som betyr alle pengene som er på bankkonto og som vi kaller kontopenger.
Kontopenger «trykkes» når noen tar opp et lån og samtidig leverer sikkerhet til banken, for eksempel i boligen, bilen, varelageret, kontrakter eller annet. Rentene på lånet er en utgift for samfunnet, men en inntekt for bankene. En privat bank kan gå konkurs, men det kan neppe en sentralbank, og derfor kan det muligens være gunstig at de fleste pengene i omløp er en fordring på sentralbanken og ikke på en privat bank.
Uansett hva sentralbanken nå gjør for å tilføre midler, er det kontopenger som brukes
Kunne helikopterpenger hjulpet nå? Den motsykliske bufferen ble redusert, noe som frigjorde rundt 600 milliarder kroner som bankene kan låne ut. Rentemarginen til bankene i 2019 var omtrent 1,5 prosent, som vil bety 9 milliarder i netto inntekter til bankene. Regjeringen har også kommet med andre gode forslag, som gjenoppliving av Statens obligasjonsfond. Uansett hva sentralbanken nå gjør for å tilføre midler, er det kontopenger som brukes. DSP vil være mer effektivt enn kontopenger som helikopterpenger ettersom det kan sendes rett til hver enkelt, og helt gratis.
Verdikjeden i varehandel starter med at du og jeg kjøper noe i butikken eller på nettet, som sender pengene til grossister og deretter til produsenter, som kan betale lønninger og produksjonsinnsatsfaktorer. Ved at myndighetene deler ut penger til bunnen i verdikjeden kan kjeden fores «nedenfra» i stedet for lån som ofte slippes «ovenfra». Omsetning er bedre enn lån. Begrepet helikopterpenger ble først brukt av økonomen Milton Friedman i 1969. Helikopterpenger er siden diskutert ved en rekke kriser, men så langt jeg vet ikke tatt i bruk i noen grad.
Lasse Meholm
Daglig leder i Finansit