I et debattinnlegg foreslår investor Gudmund Bratrud å forby shortsalg. Det argumenteres med at «samfunnsskadelig» shortsalg er blitt forbudt i mindre alvorlige situasjoner enn hva vi nå opplever.
Ikke er forbud mot shortsalg bare prinsipielt helt feil, men det er også bevist at forbudet gjør mer skade enn godt.
Ved første øyekast ser forbudet logisk ut; shortsalg fører til flere aksjer i omløp, noe som potensielt kan legge press på aksjekursen. For enkelte selskaper med høy gjeldsgrad kan kursnedgangen medføre brudd på lånebetingelser, og i verste fall konkurs. Men empirisk forskning viser at forbud ikke er løsningen.
Hvilken investor vil kjøpe seg inn i et slikt selskap? I hvert fall ikke en kompetent investor som Gudmund Bratrud
Forbud mot shortsalg fører til en mer illikvid aksje med større spredning mellom bud og tilbud, samt økt volatilitet. Dette gjør det vanskeligere for investorer å avgjøre om et selskap er riktig priset, og dermed reduseres tilliten investoren har til aksjen. Illikviditet betyr også at investorer ikke har anledning til å kjøpe eller selge uten drastisk påvirkning på aksjekursen. Hvilken investor vil kjøpe seg inn i et slikt selskap? I hvert fall ikke en kompetent investor som Gudmund Bratrud. Med andre ord, forbudet reduserer etterspørselen etter aksjen, noe som igjen fører til kursfall.
Det er i usikre tider et forbud gjerne implementeres. Problemet er at det er da investorer har behov for å redusere risikoen. Risikoen reduseres blant annet gjennom shorting. For å ta et eksempel: Forrige måned kjøpte Sissener Canopus Aker BP og shortet samtidig Equinor som en sikring. Det er rimelig å anta at Sissener ikke ville kjøpt Aker BP dersom han ikke hadde hatt anledning til å shortselge Equinor. Risikoen ville vært for stor.
Det virker mot sin hensikt å forsøke å begrense nedgang i markedet med et tiltak som øker risikoen for investorer.
Obaid Saleem
Student ved Handelshøyskolen BI og leder for Facebook-gruppen Aksjeforum
