Dyp, men kort nedtur - snart full opptur

Hvordan var det mulig? Etterspørselen etter varer steg raskt, etter coronaraset i fjor vår. I de fleste rike land og i verden samlet er detaljhandelen høyere enn før corona, selv om noen land i Europa gikk på en ny smell i 4.kvartal. Her måtte det andre smitteutbruddet slås ned. Investeringene i rike land falt kraftig i 2. kvartal i fjor, men nå er de ikke mye lavere enn for ett år siden.

Hvordan var det mulig? Husholdningene mistet ikke motet. Der det har vært trygt og folk har fått lov til å bruke penger, har de gjort det – i butikkene og på boligmarkedet. Bedriftene som ikke ble direkte rammet av corona, mistet heller ikke motet, og mange som ble rammet fikk bidrag fra statskassen. Investorene mistet heller ikke motet, og spreke aksje- og kredittmarkeder har gjort det mulig for mange bedrifter å skaffe billig finansiering.

Inntekter er holdt oppe

Hva nå? Coronaviruset har gjort umulig å bruke penger på mange tjenester, som restauranter og reiser. Her blir det ikke bedre før viruset er slått ned. Fallet i tjenesteforbruket har overalt vært større enn oppgangen i vareforbruket. Husholdningenes inntekter har vært godt opprettholdt. Mye av fallet i sysselsettingen ble reversert, de som fortsatt er ledige er lavtlønnede og statenes krisepakker løftet folks inntekter. Det hjalp også at rentene ble kuttet til «null». Husholdningen har økt sparingen kraftig – og bankinnskuddene har steget mye. Bedriftenes bankinnskudd har også økt.

ARTIKKELFORFATTEREN: Harald Magnus Andreassen, sjeføkonom i SpareBank 1 Markets. Foto: Foto: Iván Kverme

Viruset herjer fortsatt. Nye innstramminger har vært nødvendige i deler av Europe i fjerde kvartal og på nyåret. Heldigvis, de virker fortsatt, selv der den mer smittsomme virusmutanten har tatt over. Antallet nye smittede faller nå overalt, til dels svært raskt, som i UK, Irland og i Danmark. Det går rett vei også i USA, som i Norge. De økonomiske skadeeffektene er langt mindre enn i fjor vår. Verdensøkonomien samlet – som norsk økonomi – er 2–3 prosent under nivået fra før corona. På det verste var det 10 prosent. Coronasmellen er ingen normal økonomisk nedtur, som det tar lang tid å komme seg ut av.

Coronaens tid går raskt mot slutten

Vaksinene er selvsagt den endelige løsningen, men det tar tid få levert nok vaksiner at vi blir «flokkimmune». I rike land har vi trolig kommet langt før sommeren, eller like over. Før det vil særlig det muterte viruset trolig skape nye smittebølger og behov for nye restriksjoner. Men coronaens tid går raskt mot slutten.

Hvordan blir den nye normalen, etterpå? Ganske lik den gamle? Vi vet at folk har brukt penger der de har kunnet og samtidig økt sparingen. Vil folk gå på restaurant, teater, konserter, fotballkamper eller konferanser når de tør og får lov? Jeg er ikke i tvil, vi vil oppleve og være sammen med andre igjen. Det kan ta tid før utlendingene kommer tilbake, men trolig vil nordmenn samtidig være litt forsiktige med å dra til utlandet og vi vil bruke mer hjemme. Mange av de permitterte og ledige må tilbake på jobb!

Det meste raskt tilbake

Vi har lært at Teams funker, og det blir færre jobbreiser. Imidlertid utgjør alle jobbreiser, inkludert oljearbeidere, helsearbeidere og mange andre som ikke skal «på et møte», bare 30 prosent av flytrafikken. Faller hele jobbsegmentet 20 prosent, er samlet flytrafikk ned 6 prosent. Det er to–tre års normal vekst i flytrafikken. Hotellene vil trolig slite noe mer. Hjemmekontor innimellom er bra, men jeg har ikke møtt noen som vil ha det som permanent løsning.

Alt i alt, jeg tror det meste av det som nå må ligger nede, vil komme raskt tilbake. Vi har pengene og vi ønsker å bruke dem på det vi alltid har likt å bruke dem på!

Det har vært riktig å hjelpe de som har blitt arbeidsledige. Det har trolig vært riktig å hjelpe særlig mindre bedrifters eiere, fordi mange ble urimelig hardt rammet. Vi må muligens forlenge tiltakene noe. Det er likevel lite tillitsvekkende at politikere overbyr hverandre med hvor mye statlige penger de vil bruke, også på tiltak som ikke er coronarelaterte.

I USA er det nå nye, ekstreme støttetiltak på trappene. Før jul vedtok Kongressen en pakke utover det ordinære budsjettet på 4 prosent av BNP. Nå har Biden foreslått en ekstra pakke på 9 prosent av BNP. Til sammen 13 prosent! Det ville ha tilsvart 400 milliarder kroner i Norge. Det skjer etter at økonomiske aktiviteten har kommet opp på 97–98 prosent av nivået fra før korona og at der – som her – skyldes de gjenværende problemene corona, ikke viljen eller evnen til å bruke penger. I Norge er vi mer beskjedne, men vi ser overbud og «tvilsomme» bevilgninger her også.

Så, aldri så bra at det ikke er galt for noe: Vi får ikke en god økonomi og rekordlave renter lenge

Det har vært riktig av sentralbankene å kjøre med klampen i bånn. Det gjorde det lettere for privat sektor å komme seg gjennom coronanedturen, selv om økte boligpriser og aksjekurser kan skape nye utfordringer. Men kommer økonomien opp og ledigheten ned, er det ikke lenger behov for å holde rentene på null (og realrentene langt under 0), selv om vi ikke har noe inflasjonsproblem. Kan vi få det også? Vi klare tegn på prispress på tidlige stadier i vareproduksjonen og bedriftene melder om lengre leveringstider – slik det pleier å være i en høykonjunktur.

Så, aldri så bra at det ikke er galt for noe: Vi får ikke en god økonomi og rekordlave renter lenge, selv om vi har vært bortskjemt med slikt i Norge det siste tiåret.