<iframe src="https://www.googletagmanager.com/ns.html?id=GTM-W3GDQPF" height="0" width="0" style="display:none;visibility:hidden">
Publisert 17:00 11. mars 2021
Lesetid: 3 minutter
Artikkellengde er 536 ord
SATT I SYSTEM: Statistikk viser at mellom 70 og 80 prosent av de som klager på boligkjøp først får avslag på sine krav. Dette ligner på en institusjonalisert praksis, skriver artikkelforfatteren. Her fra Tveita i Oslo. Foto: Iván Kverme

Omvendt forsikringssvindel?

Når 45 prosent får medhold i klager mot eierskifteforsikring, må myndighetene reagere mot forsikringsselskapene, mener Per Morten Hoff.

Hvordan kan myndighetene sitte stille og se på at aktører innen eierskifteforsikring – som skal tilby trygghet til boligkjøpere og -selgere – har som sin forretningsidé å nekte for den risikoen de har påtatt seg å forsikre? Det er gjennom en årrekke avdekket en klagestorm mot selskapene som tilbyr eierskifteforsikring.

Per Morten Hoff. Foto: IKT-Norge

Skadeoppgjørsselskapet Claims Link har fått mye kritikk for sin håndtering fra kjøpere som klager på huskjøpet. Trenering, avslag og erstatningsbeløp som starter lavt og først stiger når boligkjøperen kobler inn advokat, har vært blant ankepunktene. Statistikk viser at mellom 70 og 80 prosent av de som klager på boligkjøp først får avslag på sine krav. Dette ligner på en institusjonalisert praksis.

Finansavisen publiserte nylig tall fra Finansklagenemnda for 2020: «Finansklagenemnda fikk 915 klager fra forbrukere knyttet til eierskifteforsikring. Rekordhøye 45 prosent av dem fikk medhold i klagene sine etter behandlingen.»

En kjent strategi fra oppgjørsselskapene er å sende ut et standardbrev om at klagen ikke er meldt rettidig. Så handler det om å hale ut tiden

I samme artikkel uttaler Harald Sverdrup, direktør i Finansklagenemnda: «Med så høy medholdsandel synes selskapene å ha en oppgjørspraksis som ikke er avstemt med nemndspraksis, dvs. at de gjennomgående har lagt seg på en praksis som nemnda mener er for streng.»

En kjent strategi fra oppgjørsselskapene er å sende ut et standardbrev om at klagen ikke er meldt rettidig. Så handler det om å hale ut tiden. Ofte har boligkjøper vært nødt til å legge ut betydelige summer, og selskapene som opererer innen denne businessen vet at boligkjøper blir mer og mer desperat, og spekulerer bevisst i dette.

Føler forsikringsselskapet at det har en dårlig sak, kommer et skambud. Mange velger trolig å akseptere dette av ren nød, eller slå seg til ro med at de fikk avslag. Fordi de ikke har ressurser til å ta opp kampen.

Noen har gått så langt som å kalle dette omvendt «forsikringssvindel.» Verstingen er Claims Link. Halvparten av kundene som klaget på selskapet i 2018 fikk medhold i Finansklagenemnda. Det er i tillegg oppsiktsvekkende at selskapet som står bak Claims Link opererer med flere hatter.

Det oppstår en interessekonflikt når selger og kjøper sitter på samme side av bordet under klagebehandlingen

S&P Norwegian Broker er forsikringsmeglere og formidler forsikring både for selger og kjøper av bolig. S&P Norwegian Broker benytter selskapet Claims Link som skadeoppgjørsselskap. Claims Link har samme daglig leder, styreleder og selskapsadresse som S&P Norwegian Broker.

Det oppstår en interessekonflikt når selger og kjøper sitter på samme side av bordet under klagebehandlingen. Dette må kunne karakteriseres som en høyst problematisk dobbeltrolle. «Et uakseptabelt utslag av en dobbeltrolle er dersom den ene rollen kan benyttes til å oppnå fordeler i den andre rollen», skrev Forbrukerrådet i sin rapport i 2017.

Hvorfor engasjerer jeg meg i dette? Jeg har i løpet av fire år kjøpt to hus og havnet i konflikt vedrørende eierskifteforsikring begge gangene. Fremgangsmåten fra var nøyaktig den samme. Først melding om at klagen ikke er meldt rettidig, så uthaling og flere skambud. Jeg vant frem, men hva med dem som ikke har ressurser til å stå i mot? Forbrukermyndighetene slo alarm for noen år siden. Nå må myndighetene på banen.

Per Morten Hoff

Røros