<iframe src="https://www.googletagmanager.com/ns.html?id=GTM-W3GDQPF" height="0" width="0" style="display:none;visibility:hidden">
Publisert 7. april 2022 kl. 21.49
Lesetid: 2 minutter
Artikkellengde er 461 ord
Bakpå? Barne- og familieminister Kjersti Toppe (Sp) rekker neppe å gi forskrifter til Åpenhetsloven før den trer i kraft, skriver Jan Høegh og Øyvind Hartvigsen, BDO. Foto: NTB

Trolig ingen forskrifter til åpenhetsloven – det er synd!

Når åpenhetsloven trer i kraft vil det trolig skje uten at forskrifter foreligger. Bra for oss rådgivere, dårlig for samfunnet, skriver Jan Høegh og Øyvind Hartvigsen, BDO.

Åpenhetsloven trer i kraft 1. juli 2022, og vil gjelde cirka 9.000 virksomheter. Loven er lite konkret, men Barne- og familiedepartementet kan gi forskrifter. Det vil trolig ikke skje før ikrafttredelsen. Virksomhetene får dermed ikke den verdifulle rettledningen forskrifter kunne gitt.

FN og medlemsstatene har vedtatt 17 bærekraftsmål. FNs bærekraftsmål er verdens felles arbeidsplan for å utrydde fattigdom, bekjempe ulikhet og stoppe klimaendringene innen 2030. Bærekraftsmål nr. 8 gjelder å sikre anstendig arbeid og økonomisk vekst. Åpenhetsloven er ment å være et vesentlig instrument for å få til en slik utvikling.

Vi har ikke hørt noen som er uenig i lovens intensjoner om å sikre grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold. Det handler om å sikre et bærekraftig arbeidsliv. Imidlertid er det svært uklart hvor langt en virksomhets ansvar strekker seg, og hva den må gjøre for å opptre i samsvar med loven.

Loven krever at det gjennomføres aktsomhetsvurderinger for brudd på «de internasjonalt anerkjente menneskerettighetene som følger av blant annet FNs konvensjon om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter fra 1966, FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter fra 1966 og ILOs kjernekonvensjoner om grunnleggende rettigheter og prinsipper i arbeidslivet», og «helse, miljø og sikkerhet på arbeidsplassen, og som gir en lønn å leve av». (Sitater fra § 3 i loven.)

Mye av dette er ukjent terreng for de fleste. I tillegg er de internasjonale konvensjonene ment for at stater skal innføre nye regler, og det er ikke alltid at bestemmelsene passer like godt direkte mot virksomhetene. Konvensjonene er ikke skrevet for at de mange ganske små og mellomstore virksomhetene som er omfattet av åpenhetsloven på egenhånd skal forstå hva som kreves for å etterleve dem.

I BDOs ferske SMB-barometer ble 1.200 små og mellomstore virksomheter landet rundt spurt blant mye annet om hvilke hindre de ser for positiv utvikling de neste tolv månedene. Hver tredje ga uttrykk for at omfattende rapporteringskrav er en bremsekloss for vekst.

I stedet for å utarbeide en lov som tolker og konkretiserer meningsinnholdet i konvensjonene, har Stortinget i dette tilfellet nærmest valgt å gjøre konvensjonene selv til lov. Forskrifter til loven kunne avhjulpet dette. Men i en artikkel på KOM24 uttaler en seksjonssjef i Forbrukertilsynet: «Per dags dato er det ingen forskrifter knyttet til loven, og vi har foreløpig ikke noe kjennskap per nå om at det er planer om dette.» Siden Forbrukertilsynet har fått i oppgave å gi råd og veiledning om åpenhetsloven, er nok dette en riktig beskrivelse.

Vi tror ikke mangelen på forskrifter skyldes at departementet er ukjent med behovet for klargjøring, men heller at oppgaven ble i overkant krevende. Så krevende at tolkningen av konvensjonene overlates til virksomhetene.

Konsekvensen kan bli en bonanza for oss som lever av å gi råd. God samfunnsøkonomi er det neppe.

Jan Høegh, 

direktør rådgivning, BDO, 

Jan Høegh, direktør rådgivning, BDO BDO

Øyvind Hartvigsen

Partner, BDO Advokater

Øyvind Hartvigsen, partner, BDO Advokater BDO