Lørdag hadde jeg en kronikk i den danske avisen Politiken med tittelen «Kvinner betaler en høy pris når de blander seg i debatten».Den handlet om at mange kvinnelige debattanter betaler en høy pris for å delta i den offentlige debatten. Dette utløste en voldsom diskusjon både i de sosiale mediene og på kommentartråden under artikkelen.Hovedfokuset i diskusjonen ble hvem som har det verst: menn eller kvinner? Og hva som er verst: seksuell sjikane eller trusler om vold.Et felles ansvarMen debatten handler egentlig ikke om hvem-, eller hvilken gruppe som har det verst. Vi kvinner får flere seksuelt ladede trusler, ja, men jeg skal ikke personlig gjøre meg til dommer over hvorvidt det er verre enn å bli truet med vold - slik mange menn blir.Personlig har jeg ikke noe problem med en tøff tone i debatten så lenge den forholder seg til saken. Problemet er at veldig mange debattanter ikke blir kritisert for det de mener og står for, men for deres personOg uansett hvilket kjønn den som angriper har, handler personrettede trusler og sjikane om en ting: Å få debattanten til og ti stille.Spørsmålene som må stilles er:- Er dette en rimelig pris å betale når man bidrar til den offentlige debatten?- Hvilke konsekvenser får det for demokratiet?- Og viktigst: Ønsker vi slike tilstander?Det er egentlig ganske uinteressant om sjikanen rammer den ene eller andre gruppen. Men retorikken som benyttes er ikke likegyldig.For når man blir kritisert for noe man ikke kan gjøre noe med - som kjønn, rase eller alder, er det umulig å forsvare seg. Og når man blir kritisert for noe personlig, i stedet for sakens innhold, blir debatten avsporet.Dette er skadelig for demokratiet av minst to årsaker:1) For det første risikerer vi at mange melder seg helt ut av debatten. Det er mangel på kvinner allerede. Om det alene skyldes risikoen for sjikane og trusler vet jeg ikke, men det kan være en medvirkende årsak. Og det betyr i hvert fall at noen gruppers synspunkter uteblir, og at noen føler seg truet til taushet. Det er selvsagt et problem for demokratiet.2) Den andre siden av saken er at de hatefulle kommentarene får lov til å få for stor plass. Jeg har selv mange ganger prøvd å trekke meg fra en debatt fordi jeg simpelthen ikke orker å debattere i et forum der de som sjikanerer tar stor plass.Folkets røst i kommentarfeltene er neppe særlig folkelig. Snarere er den nok dominert av en flokk bitre og sinte mennesker som gir et skjevt inntrykk av hva offentligheten mener, og hvilket språk vi kan bruke over for hverandre.Løsning?Det er vanskelig å få de store mediehusene til å ta større ansvar. Jeg mener likevel at de kunne moderert debatten bedre, slik at alt det som utelukkende er personangrep og ikke har noe med saken å gjøre, blir fjernet. Dette ser vi tendenser til i utlandet, blant annet USA.Veien frem er å eksperimentere med moderasjon og tekniske løsninger.Tre forslag:- Personlig mener jeg at avisenes kommentatorspor ikke gir plass til de riktige debattene - så lukk debatten etter 24 timer slik at ekstreme utsagn ikke blir stående uimotsagt.- Skap muligheter for at brukerne kan moderere debatten, anmelde og anbefale kommentarer og stige i gradene med god debattpraksis.- Avisene kan følge med og moderere.Benja Stig FagerlandFagerland er internasjonalt kjent som forretningskvinne, forfatter og foredragsholder. Fagerland er også utnevnt av EIGE, under Europa Kommisjonen, til en av Europas mest inspirerende kvinner.
