<iframe src="https://www.googletagmanager.com/ns.html?id=GTM-W3GDQPF" height="0" width="0" style="display:none;visibility:hidden">

Konkurrenter anker Bank Norwegian-sak til Høyesterett

Komplett Bank, BRAbank og Ikano Bank tar søksmålet mot Bank Norwegian videre til Høyesterett. Bank Norwegian er uenig i beskrivelsen av faktum og at saken er spesielt prinsipiell.

    Publisert 28. mai 2021 kl. 09.59
    Oppdatert 28. mai 2021 klokken 14.54
    Lesetid: 3 minutter
    Artikkellengde er 562 ord
    TAS TIL HØYESTERETT: Bank Norwegian er uenig i beskrivelsen av faktum og at saken er spesielt prinsipiell. Her Adm. direktør Tine Wollebekk. Foto: Foto: Iván Kverme

    De tre forbrukslånsbankene, med hovedorganisasjonen Virke som partshjelper, anker Bank Norwegian inn for Høyesterett for brudd på markedsføringslovens paragraf 25, ifølge en børsmelding offentliggjort fredag. 

    Saken omhandler markedsleder Bank Norwegians praksis med å kjøpe retten til å bli det første synlige søkeresultatet på Google når en person søker på en av konkurrentenes varemerker, for eksempel «Ikano Bank» eller «ikanobank».

    De ankende parter fremholder at praksisen er snylting på andres markedsføringsinnsats som må være brudd på god forretningsskikk næringsdrivende imellom, et syn som deles av Næringslivets konkurranseutvalg utover den ankende partshjelpen Hovedorganisasjonen Virke. 

    «Lagmannsretten er også enig i at «snylting» er en treffende karakteristikk for det som skjer, men mener samtidig at elementet av snylting ikke er så sterkt at annonsepraksisen etter sin art alltid vil være i strid med «god forretningsskikk», heter det i dommen.

    ANKER SAK: Praksisen motvirker sunn konkurranse og koster samfunnet, mener ankende parter. Her adm. direktør Jan Haglund i Komplett Bank. Foto: Brian Cliff Olguin

    «Motvirker sunn konkurranse»

    «I begge de foregående rundene har domsavsigelsene hatt karakter av å ytre tvil, samtidig som det kommer frem at spørsmålet er av prinsipiell betydning for samfunnet slik de ankende partene tolker dem», fremgår det. 

    Ifølge de ankende partene har advokater innenfor de aktuelle juridiske fagområder, samt eksperter på markedsføring og konkurranseforhold gitt uttrykk for at de er overrasket over dommen i lagmannsretten. De deler oppfatningen om at utfallet er av prinsipiell interesse for allmennheten. 

    «Det kan hevdes at dommen, dersom den blir stående, vil motvirke sunn konkurranse og føre til høye samfunnsøkonomiske kostnader når næringsdrivende blir tvunget til å bruke større summer på kjøp av sitt eget varemerke i en svært viktig markedsføringskanal. Praksisen tjener bare den som allerede har de største finansielle ressursene tilgjengelig», fremholder de ankende partene.

    På denne bakgrunn mener de ankende parter at det er viktig å få en endelig avklaring på om bruk av andres varemerker på den aktuelle måten er lovlig etter markedsføringsloven eller ikke. 

    – Ikke prinsipiell sak

    Bank Norwegian er uenig i beskrivelsen av faktum og at saken er spesielt prinsipiell. 

    – Alle har en rett til å få prøvet sin sak for en høyere rettsinstans, men vi er uenige i både beskrivelsen av faktum, og i at dette er en spesielt prinsipiell sak. Dette er en praksis som er prøvd for retten i land over hele verden, sier Melita Ringvold, leder for kommunikasjon, bærekraft og samfunnskontakt i Bank Norwegian. 

    – Vi er ikke kjent med saker der man i siste instans har konkludert annerledes enn det som er fastslått i to instanser også i Norge, nemlig at dette er en praksis som uttrykker sunn og lojal konkurranse til fordel for forbrukeren. Tvert om har avgjørelser i andre rettsinstanser for eksempel i Sverige, vært ukontroversielle og liten gjenstand for debatt. I noen land har faktisk konkurransemyndighetene sanksjonert aktører som har hatt en samforstand om å ikke betale for synlighet på hverandres kjennetegn, sier Ringvold videre. 

    Bank Norwegian mener heller ikke det er riktig at man kan sikre seg retten til øverste plassering, eller at dette er en praksis som gagner de største aktørene. 

    – Tvert om vil det ofte være de store aktørene som forsøker å forhindre at nye og innovative aktører gjør forbrukerne oppmerksomme på at det finnes alternativer.  I Norge har to rettsinstanser konkludert med at Næringslivets Konkurranseutvalg har vurdert disse sakene feil, så gjenstår det så se om Høyesterett vurderer denne saken som mer prinsipiell interessant enn vi og aktører i andre land vurderer det, sier Ringvold.