<iframe src="https://www.googletagmanager.com/ns.html?id=GTM-W3GDQPF" height="0" width="0" style="display:none;visibility:hidden">
Publisert 30. aug. 2020
Oppdatert 30. aug. 2020
Lesetid: 3 minutter
Artikkellengde er 3 ord
Henrik Sommerfelt, Head of Norway i CMC Markets. Foto: CMC Markets

Corona-boblen?

I en verden preget av pandemi, usikkerhet og stygge makrotall, fremstår det for mange paradoksalt at verdensindeksen på torsdag nådde ny all-time-high. Her er noen av årsakene til hvorfor.

Verdensindeksen MSCI ACWI, som består av store og mellomstore børsnoterte selskaper i 26 industriland og 26 fremvoksende markeder, nådde torsdag ny rekord på 584 poeng. Dermed er hele fallet på 34 prosent i mars hentet inn igjen. Den samme utviklingen ser vi i den amerikanske hovedindeksen S&P500 som fredag morgen målte 3485 poeng, tre prosent over toppnoteringen før coronakrisen. 2020 ser overraskende nok ut til å bli et solid børsår.

Mange stiller nå spørsmålstegn ved den tilsynelatende fullstendige frikoblingen mellom børs og økonomi, og lurer på hvor lenge utviklingen kan fortsette. Her er noen av årsakene til at aksjemarkedet er priset så høyt.

Makrotallene ser bakover mens børsene ser fremover

Det er spesielt nedgangen i BNP for andre kvartal som har fått investorer til å spørre seg om børsnoterte selskaper er priset for høyt. Ifølge Finansavisen falt USAs økonomi med 31,7 prosent i andre kvartal, det største fallet siden den store depresjonen på 1930-tallet. Rapporteringssesongen viser også at andrekvartalstallene generelt er svake sammenlignet med et normalår. 

Merk imidlertid at disse tallene er bakoverskuende. 

Tallene viser utviklingen i økonomien i tidsrommet april til juni, en høyst uvanlig periode som markedet allerede kalkulerte inn i børsene da pandemien kom i mars. Markedet ser nemlig fremover og har allerede flyttet fokus mot inneværende, neste og kvartalene som venter i 2021. 

Børsens reaksjon på ferske makrotall avhenger av hvordan tallene ble sammenlignet med konsensusforventingen i forkant, og på dette området har faktisk tallene vist seg å bli bedre enn markedet fryktet.

Teknologidrevet børs

Ikke alle selskaper påvirkes negativt av pandemien, teknologibransjen er et eksempel på det. 

Selskaper som Netflix, Amazon, Google og Facebook er i stor grad tjent med at folk i større grad sitter hjemme og ser på film eller bruker sosiale medier, at flere må bestille varer på nett, og at man får et større fokus på hjemmekontor og gode skyløsninger. 

Disse selskapene, som utgjør en betydelig andel av både verdensindeksen og S&P500, har steget markant i år og drevet markedet oppover.

Fravær av gode alternativer

Når man skal verdsette aksjemarkedet må man se på hvilke andre alternativer i markedet som kan gi avkastning. Den vanligste sammenligningen er statsobligasjoner. Statsobligasjoner har forholdsvis lav risiko og fungerer derfor som aksjemarkedets avkastningskrav. 

Det er ikke noe poeng å investere i aksjer dersom man kan oppnå bedre avkasting med lavere risiko i statsobligasjoner (eller bankinnskudd). Dess lavere avkastning man får på statsobligasjonene, dess mer attraktivt er aksjemarkedet og dess høyere blir prisene. 

I dag har rentepolitikken fra den amerikanske sentralbanken bidratt til å senke den amerikanske tiårige statsobligasjonen til et historisk lavt nivå. Det gjør at man praktisk talt taper penger (målt mot inflasjon) på å putte penger i banken eller kjøpe rentepapirer. Aksjemarkedet er derfor et bedre alternativ og prisene stiger.

Ekspansiv pengepolitikk

Som et motsvar til coronakrisen har de fleste sentralbankene i verden satt styringsrenten til null og igangsatt omfattende programmer med kvantitative lettelser. USA har også benyttet seg av helikopterpenger, som innebærer at de gir et bankinnskudd direkte til befolkningen. 

Disse programmene har bidratt til å gjøre kapital lettere tilgjengelig for folk flest og en større andel av småsparerne har slengt seg på investeringsbølgen. Dette ser vi resultatet av gjennom astronomisk vekst i folkeaksjer som for eksempel Tesla. 

Når mer penger dyttes inn i marked øker kjøpekraften. Dette sender prisene opp.

Ser vi et vendepunkt?

Selv om det finnes forklaringer på hvorfor markedet stiger er det ikke gitt at utviklingen vil fortsette. På et eller annet tidspunkt har markedet steget så mye at man ikke lenger snakker om coronakrisen, men snarere om coronaboblen. Da vil investorer verden over ønske å hente profitt.

Et tips til investorer som ønsker å være i forkant av et raskt børsfall er å følge med på den så kalte DIX-indeksen. Denne indeksen gir deg innblikk i aktiviteten i dark pool-markedet. Dette markedet styres gjennom lukkede handelsplattformer og består av de virkelige store aksjeproffene som handler for millioner av kroner hver dag. 

Denne indeksen har tradisjonelt vært en god indikator for hva som vil skje på de offentlige børsene. Akkurat nå er det en betydelig overvekt av selgere i dette markedet, noe som indikerer at stadig flere proffer forventer børsfall. Dette er stikk i strid med hvordan investorene ellers opptrer på hovedbørsen S&P500 om dagen. Det er verdt å tenke på.

Henrik Sommerfelt
CMC Markets