<iframe src="https://www.googletagmanager.com/ns.html?id=GTM-W3GDQPF" height="0" width="0" style="display:none;visibility:hidden">

Finanstilsynets forslag øker sjansen for lav rente

Flere økonomer mener at Finanstilsynets forslag til ny utlånsforskrift vil øke sannsynligheten for at Norges Bank vil holde renten lav ennå lenger.

Publisert 28. sep. 2020
Lesetid: 2 minutter
Artikkellengde er 449 ord
Article lead
lead
VIL STRAMME INN: Direktør Morten Baltzersen og Finanstilsynet. Her sammen med Ann Viljugrein, direktør for bank- og forsikringstilsyn.  Foto: Are Haram
VIL STRAMME INN: Direktør Morten Baltzersen og Finanstilsynet. Her sammen med Ann Viljugrein, direktør for bank- og forsikringstilsyn.  Foto: Are Haram

Finanstilsynet sendte mandag Finansdepartementet et høringsnotat med forslag om en ny utlånsforskrift. Ifølge Frank Jullum i Danske Bank vil forslaget kunne bremse boligprisveksten samt redusere gjeldsgraden, hvis forslaget går igjennom som det er, skriver TDN Direkt. 

– Alt annet likt vil dette bety at de som skal kjøpe bolig vil oppleve at de har mindre å rutte med, sier han.

Norges Bank skal justere pengepolitikken slik at inflasjonen vil ligge på 2 prosent, samtidig som den tar hensyn til muligheter for finansielle ustabiliteter.

–I en situasjon der inflasjonsanalysen tilsier at renten skal opp, så har de mandat til å heve renten tidligere enn de ellers ville gjort for å bremse gjeldsveksten, sier Jullum. 

Ikke bekymret for boligprisen

Ifølge Jullum virket imidlertid ikke Norges Bank veldig bekymret for boligprisveksten på det forrige rentemøtet. 

– Norges Bank venter 15 prosent boligprisvekst frem til 2023, uten at det mener at renten må heves av den grunn, sier han til TDN Direkt. 

Finanstilsynet har kommet med et forskriftforslag om at lånetagers samlede gjeld skal ha en maksgrense på 4,5 ganger bruttoinntekt – ned fra tidliger fem. Forslaget omfatter alle utlån til husholdningene, og ikke bare boliglån og forbrukslån, ifølge Pareto Securities. 

I 2019 var det 25 prosent av nye lån som overskred 4,5 ganger bruttoinntekt. Noe som var en svak økning fra 22 prosent i 2018. 

Finanstilsynets forslag

  • Forskriftsreguleringen av bankenes utlånspraksis samles i én forskrift og utvides til å omfatte lån til privatpersoner med pant i annet enn bolig.
  • Maksimalgrensen for låntakerens samlede gjeld ved yting av nye lån reduseres fra 5 til 4,5 ganger brutto årsinntekt.
  • Fleksibilitetskvoten for nye lån med pant i bolig settes til 5 prosent for hele landet (i gjeldende forskrift er kvoten 10 prosent, med unntak av lån med pant i bolig i Oslo, der kvoten er 8 prosent).
  • Det gis ikke en fleksibilitetskvote for andre lån enn boliglån.
  • Det fastsettes ikke opphørsdato i ny forskrift. Forskriften evalueres jevnlig, for eksempel hvert andre år og første gang høsten 2022.
Kilde: Finanstilsynet

Mener renten må opp

Også sjeføkonom Harald Magnus Andreassen hos SpareBank 1 Markets tror tilsynets forslag vil bremse gjelds- og boligprisveksten.

– Kanskje vil boligprisene også kunne falle litt. Og hvis det skulle bli et prisras, så kan vi i så fall takke gud for at det kom nå og ikke senere, sier Andressen til TDN Direkt.

Sjeføkonomen mener at rentenivået på sikt må opp, men sier at selv om boligkjøpere vil klare en renteheving på fem prosentpoeng. Vil i så fall de samme husholdningene i et slikt tilfelle bruke mye mindre penger på andre ting. Noe som igjen vil få store negative konsekvenser for resten av økonomien, advarer han om. 

– Jeg synes det er all grunn til å diskutere maksgrensen på utlån tilsvarende fem ganger inntekt, sier han.