Det store million dollar-spørsmålet etter Federal Reserves trippel renteheving og aggressive rentebane, er hvordan kjøle ned den brennhete inflasjonen – uten å utløse en resesjon.
Den tidligere amerikanske finansministeren Larry Summers presenterte det som for mange vil oppfattes som et skrekkscenario i en tale mandag, da han tallfestet hvor høy arbeidsledighet som trengs for å snu inflasjonen på 6 prosent ned mot målet på 2 prosent.
Federal Reserve-politikere er uenige og mener så hard skyts ikke trengs for å bremse prisveksten, ifølge en artikkel på MarketWatch.
Må ofre 10 mill. arbeidere
Ifølge Summers trengs det enten en ett års økning i arbeidsledigheten til 10 prosent, eller to år med 7,5 prosent, eller fem år med 6 prosent arbeidsledige amerikanere.
«Sagt på en annen måte, krever Summers at antallet arbeidsledige skal svulme opp til omtrent 16 millioner, fra i underkant av 6 millioner i mai», ifølge MarketWatch.
Måten Summers formulerte tallene på, antyder at han snakker om det som er kjent som offerforholdet, som er koblingen mellom arbeidsledighet og inflasjon. En økning på 3 prosentpoeng i ledighetsraten vil være nødvendig for å få ned inflasjonen med et helt prosentpoeng.
Fed-sjefen uenig
I mai var arbeidsledigheten 3,6 prosent i USA. Det Summers i realiteten sier er at han vil at arbeidsledigheten skal stige til et nivå som vil redusere inflasjonen hele prosentpoeng. Kjerneprisindeksen var 4,9 prosent i april.
Federal Reserve-sjef Jerome Powell og hans team aksepterer ikke at det må en så høy arbeidsledighet til. Feds estimater krever at ledigheten stiger til 4,1 prosent neste år, noe som igjen vil kjøle ned kjerneinflasjonen til 2,3 prosent, ifølge artikkelen.
