<iframe src="https://www.googletagmanager.com/ns.html?id=GTM-W3GDQPF" height="0" width="0" style="display:none;visibility:hidden">

Finansdepartementet trosser Finanstilsynet og viderefører utlånsforskriften

Mens Finanstilsynet ville ha innstramminger, viderefører Finansdepartementet utlånsforskriften med stort sett samme utforming som i dag. Kravet til hvor stor renteøkning låntakerne skal tåle løses opp.

Publisert 9. des. 2022 kl. 12.36
Oppdatert 9. des. 2022 klokken 14.34
Lesetid: 2 minutter
Artikkellengde er 351 ord
Finansminister Trygve Slagsvold Vedum. Foto: NTB

Forskriften utvides til å gjelde lån med annet pant enn bolig, som bil- og båtlån.

– Det høye gjeldsnivået i norske husholdninger utgjør fortsatt en sårbarhet i det finansielle systemet. Derfor viderefører vi krav til bankenes utlånspraksis, men gjør justeringer for å tilpasse kravene til den økonomiske situasjonen, sier finansminister Trygve Slagsvold Vedum.

Utlånsforskriften skal gjelde ut 2024, med en midtveis evaluering i 2022, skriver finansdepartementet i en pressemelding.

Finansdepartementet går dermed mot Finanstilsynets anbefalinger om å stramme inn forskriften. Blant annet ønsket tilsynet å senke maksimalgrensen for låntakerens samlede gjeld fra 5 til 4,5 prosent ganger brutto årsinntekt ved inngåelse av nye lån. I tillegg ønsket tilsynet å senke fleksibilitetskvotene fra 10 prosent (8 prosent i Oslo) til 5 prosent over hele fjøla.

Det fikk tilsynet ikke gjennomslag for. Forslaget om utlånsforskriften har vært på høring, og høringssvarene viste bred støtte til å videreføre gjeldende krav.

Den største endringen med den nye forskriften er at bankene skal ta høyde for en renteøkning på minst 3 prosentpoeng når kunders betjeningsevne av lån vurderes. Dagens forskrift krever at bankene tar høyde for en renteøkning på 5 prosentpoeng. Forskriften blir dermed mindre streng enn tidligere.

Bankene skal uansett legge til grunn en rente på minst 7 prosent når de vurderer betjeningsevnen. 

– Jeg er enig med Norges Bank i at kravet til betjeningsevne bør vurderes grundig ved neste evaluering, men det er også behov for en endring nå. For å sikre at forskriften ikke blir for stram ved høyere renter, endrer vi kravet fra 1. januar 2023, sier Vedum.

Kravene til belåningsgrad – hvor store boliglån kan være i forhold til boligens verdi – og gjeldsgrad – hvor stor gjeld kunden kan ha i forhold til inntekt – videreføres. Fleksibilitetskvoten for boliglån videreføres også, med geografisk differensiering mellom Oslo og resten av landet.

På temaet Oslo: særkravet for sekundærboliger i hovedstaden fjernes. Siden 2017 har det vært strengere krav til belåningsgrad for lån med pant i sekundærbolig i Oslo. Dette kravet oppheves fra 1. januar 2023, slik at det generelle kravet til maksimal belåningsgrad på 85 prosent også vil gjelde for slike lån. Egenkapitalkravet blir da altså på 15 prosent for både primær og sekundærboliger.