ASKER: Lunsjdiskusjonene i Cambi kan starte der de på andre arbeidsplasser ville ha sluttet. Ett av dem er det kjemiske innholdet i bæsj.– Det er stor forskjell på innholdet i kloakkslammet i USA og Japan. Det viser resultatene fra prøvene våre, sier Dragos Talvescu, markedssjef i Cambi.Siden 1992 har bedriften levert teknologi for rensing av slam. Teknologien ble utviklet ved skogsamvirket Glommen Skog, og på 1990-tallet kom de første leveransene til kunder utenfor Norge. Da var Danmark og Dublin først ute.I dag har Cambi drøyt 50 anlegg i drift, fordelt på 22 land og fem kontinenter. Ytterligere 15 anlegg er under bygging.Etterlatenskapene fra 75 millioner mennesker renses med Cambi-teknologi, og Washington, Beijing, Brussel og London er blant byene som får kloakkslammet behandlet med utstyr fra den norske bedriften.Stillegående og luktfrittCambi-teknologien kommer til bruk etter at avløpsvannet er blitt renset, og slammet er blitt skilt ut.Det som da står igjen, ble i gamle dager sluppet ut på lekter i Nordsjøen eller spredt på jordene.From waste to worth, er imidlertid Cambis salgsargument.– Vi har effektivisert prosessen og omdanner slammet til nyttige produkter som biogass eller biogjødsel som brukes i landbruk, sier salgs- og markedsdirektør Christian Hofbauer.Kloakk og slam, som er kloakkens destillerte form, er noe de færreste av oss ønsker å ha spesiell befatning med, og det ville ikke overraske om anlegget som varmebehandlet slammet var et relativt uappetittlig sted.Besøk på anlegget der kloakken behandles er imidlertid god reklame, mener Hofbauer.– Der er det rent, stillegående og luktfritt, skryter han.Slamrensing as a serviceOmsetningen kommer i hovedsak fra salg av fysisk prosesseringsutstyr, som stort sett produseres ved selskapets fabrikk utenfor Manchester.Sluttkundene er i sin tur kommunale renseanlegg.Et anlegg koster mellom 20 millioner kroner for en oppgradering av et eksisterende slambehandlingsanlegg, til nærmere 200 millioner kroner for et komplett anlegg i full skala.Frem til nylig har bedriftens forretningsmodell gått ut på å produsere og selge utstyr til slambehandling.I IT-verdenen er software as a service blitt en sterk trend de seneste årene.Cambi svarer med sin variant for å få øke de attraktive, repeterende inntektene.– Vi ser etter kunder som er interessert i en forretningsmodell der Cambi designer, bygger, eier og drifter anleggene. Utfordringen er at det offentlige i mange land fortsatt vil kjøpe, eie og drifte selv alt de setter på anbud, sier Talvescu.Den utviklingen går imidlertid ikke av seg selv.– Private aktører som forstår verdien av løsningene våre, vil ikke dele fordelene med oss. De vil heller kjøpe anleggene selv, legger han til.Importerer kloakkslam– Det snakkes mye om sirkulær økonomi, rent drikkevann og bærekraftig matproduksjon. Vi befinner oss midt inne i den diskusjonen med produktene våre, sier Hofbauer.60 personer jobber ved bedriftens hovedkontor i Asker. De øvrige 90 ansatte er fordelt på fem kontorer. Cambi har 28 nasjonaliteter ansatt, 21 språk i bruk, og 18 fagdisipliner.– I og med at vi jobber internasjonalt møter vi de samme problemene som Yara og Equinor, men ressursene til å løse dem er som man kan forvente i en mellomstor bedrift, sier Hofbauer.Ett av problemene er at salg kan være tunge prosesser, med lange beslutningsløp før kontrakten er signert og pengene på konto.Selv om selskapet er én av ti kandidater til eksportprisen, går det ikke mye utstyr ut fra Norge rent fysisk.– Produksjonen foregår i Storbritannia, men merverdien Cambi tilbyr ligger i kunnskapen vår og løsningene den fører til. All produktutvikling foregår i Asker, og vi har lab på Ås, sier Talvescu.Noe som imidlertid blir tatt inn i landet, er slamprøver. Beholdere med konsentrert kloakk blir importert fra potensielle kunder for å analysere hvilke stoffer som vil komme ut i sluttproduktene. Kontrollspørsmål fra byråkratiet er en del av det. Varekoden for import av kloakkslam er heller ikke noe som blir brukt av spesielt mange andre norske aktører.– Vi tar inn dritt, rett og slett, og det hender tollvesenet spør hva vi skal med det, sier Hofbauer.
