<iframe src="https://www.googletagmanager.com/ns.html?id=GTM-W3GDQPF" height="0" width="0" style="display:none;visibility:hidden">

Mot historisk rettssak i Norge

Blir det rettssak mot 40-åringen siktet for krigsforbrytelser i Bosnia-Hercegovina i 1992, er det første gangen det føres en slik sak i Norge.

Publisert 9. mai 2007
Oppdatert 14. des. 2013
Lesetid: 2 minutter
Artikkellengde er 297 ord

Den opprinnelig bosnisk-muslimske mannen som ble pågrepet og siktet av Kripos i Oslo tirsdag, kom til Norge sammen med sin familie i 1993 og ble innvilget norsk statsborgerskap i 2001. Mannen er i fast jobb og har levd et alminnelig liv i Norge med sin rette identitet. Han er ikke tidligere straffedømt i Norge og har heller ikke vært i kontakt med politiet.Nå er 40-åringen siktet for krigsforbrytelser som skal være begått i Bosnia-Hercegovina i perioden mai til september 1992. Han er siktet for å ha vært ansvarlig for eller ha medvirket til en rekke tilfeller av grove legemsbeskadigelser, ulovlige frihetsberøvelser og flere voldtekter av bosnisk-serbiske sivile. I Norge har disse forbrytelsene en øvre strafferamme på 21 års fengsel. Mannen vil bli fremstilt for varetektsfengsling med det første.Voldtekter og frihetsberøvelserKripos antar at den siktede mannen har vært medlem av en militær eller paramilitær organisasjon, nærmere bestemt HOS, en høyreekstrem kroatisk militsgruppe. HOS var ansvarlig for blant annet fangeleiren Dretelj i perioden mai til slutten av august 1992.Et stort antall bosnisk-serbere ble holdt fanget i leiren Dretelj. Fangene skal ha blitt utsatt for blant annet grov mishandling, tortur, voldtekter og andre former for seksuelle overgrep, samt tvangsarbeid. Enkelte fanger skal ha mistet livet under oppholdet i leiren eller senere som følge av skadene de pådro seg i leiren. En stor del av fangene var å betrakte som sivile i henhold til Folkerettens definisjoner.Norge forpliktetKripos har etterforsket saken siden 2005. Den siktede har ikke vært etterlyst internasjonalt, men det var informasjon fra samarbeidende tjenester i utlandet som gjorde at Kripos tok tak i saken og har gitt den topp prioritet den siste tiden. Det er foretatt etterforskning både i Norge og utlandet, og Kripos har samarbeidet både med andre lands politimyndigheter og FNs krigsforbryterdomstol for det tidligere Jugoslavia. (©NTB)