Slik argumenterer i alle fall teleselskapene mot en norsk innlemmelse av direktivet der de samme selskapene kan bli pålagt å registrere all telefontrafikk, e-post- eller internettaktivitet i Norge. Både Telenor, Ventelo og Tele2 mener registreringen vil ha store hull, at det er reell fare for at feil person blir mistenkt, og at personvernhensyn tilsier at de ikke bør pålegges denne registreringen på vegne av norske myndigheter.- Datalagringsdirektivet ble til i en tid sterkt preget av terrorfrykt og var følgelig et ledd i opptrappingen av kampen mot terror. Det er verdt å understreke at terrortrusselen var selve utgangspunktet for dette direktivet som ble til i kjølvannet av terroranslagene i New York, Madrid og London, skriver Telenor i sin høringsuttalelse om datalagringsdirektivet.Men den teknologiske utviklingen har ifølge selskapet løpt fra direktivet. Det har kommet en rekke brukervennlige internettbaserte tjenester som faller utenfor direktivets nedslagsfelt, og som åpner for betydelige smutthull for å kommunisere elektronisk uten at dette omfattes av noen lagringsplikt.Teleselskapene viser til en rekke konkrete eksempler der kriminelle eller andre lett kan unngå å bruke tjenester som omfattes av lagringsplikten:* Nettbasert e-posttjenester som Gmail, Hotmail og Yahoo! mail er ikke registrerte som teletilbydere i Norge. Trafikk via disse tjenestene vil ikke bli lagret av noen, påpeker Tele2.* Du kan sende e-post via en annen e-posttjener enn den din egen internettleverandør benytter. Da er det umulig for leverandøren å hente ut informasjon som e-postbrukeren sender og mottar.* Bruker du internasjonale bredbåndstelefonitjenester som Skype eller Ventrilo kan du snakke med hvem du vil uten å måtte gå via leverandører som omfattes av lagringskrav.* Enkle programmer som gjør det mulig å bryte seg inn på sikrede trådløse nettverk er lett tilgjengelig på nettet. Da kan kriminelle benytte trådløse nettverk som tilhører hvem som helst og rette mistanken mot uskyldige.* Telenor peker dessuten på at det åpner seg smutthull for kriminelle når norske myndigheter vil unnta lett tilgjengelige nettverk fra lagringsplikten. Eksempler på dette er lokale nettverk drevet av bedrifter, sykehus, hoteller og private borettslag.