<iframe src="https://www.googletagmanager.com/ns.html?id=GTM-W3GDQPF" height="0" width="0" style="display:none;visibility:hidden">

Nye krav til oppfølgning under sykmelding

Regjeringen har nylig fremmet et lovforslag som skjerper kravene til oppfølging av sykmeldte arbeidstakere.

Publisert 23. apr. 2011
Oppdatert 16. des. 2013
Lesetid: 3 minutter
Artikkellengde er 578 ord
lead
Foto: Scanpix
Foto: Scanpix

Skrevet av advokatfullmektig Tone-Lise Pettersen i Bing Hodneland advokatselskap DARegjeringen har nylig fremmet et lovforslag som skjerper kravene til oppfølging av sykmeldte arbeidstakere. Lovforslaget innebærer krav til tettere oppfølging og dialog mellom arbeidstaker, arbeidsgiver, sykmelder og Arbeids- og velferdsetaten.Tilrettelegging for sykmeldte arbeidstakereDagens bestemmelse i arbeidsmiljøloven § 4-6, inneholder krav til tilrettelegging for arbeidstakere som har redusert arbeidsevne på grunn av ulykke, sykdom, slitasje mv. Arbeidsgiver skal så langt det er mulig skal iverksette nødvendige tiltak for at arbeidstaker skal kunne beholde eller få et passende arbeid. Arbeidet skal tilrettelegges til arbeidstaker i best mulig grad, og det skal være en løpende dialog mellom arbeidstaker og arbeidsgiver under sykefraværet.Formålet med bestemmelsen i § 4-6 var økt tilbakeføring av sykmeldte arbeidstakere til arbeidslivet. Sammen med Intensjonsavtalen om et mer inkluderende arbeidsliv (IA-avtalen) fra 2005, var målsetningen en reduksjon av sykefraværet på 20 prosent. Fordi målet ikke ble nådd, og at det i løpet av 2009 ble registrert en betydelig økning av sykefraværet, ble det oppnevnte en ekspertgruppe for å vurdere dagens ordning og eventuelle tiltak for å forbedre den. Ekspertgruppens rapport resulterte i et nytt lovforslag.Forslag til endringer i arbeidsmiljøloven og folketrygdlovenLovforslaget innebærer endringer i både arbeidsmiljøloven og folketrygdloven. De viktigste endringene innebærer at oppfølgingsplaner skal utarbeides av arbeidsgiver og arbeidstaker senest innen fire uker, mot seks uker i dag. I tillegg skal arbeidsgiver oversende planen til sykmelder senest innen fire uker, og til Arbeids- og velferdsetaten innen ni uker - i dag er denne fristen på tolv uker.Også fristen for "dialogmøte 1" er redusert, denne fra tolv til syv uker. I tillegg skal det også avholdes dialogmøte for delvis sykmeldte arbeidstakere. Videre legges det opp til at sykmelder i økt grad skal delta i dette møtet. Det åpnes opp for at "dialogmøte 2" kan avholdes tidligere enn fristen på 26 uker dersom arbeidstaker, arbeidsgiver, sykmelder eller Arbeids- og velferdsetaten ønsker det. Videre åpnes det for et "dialogmøte 3".Andre viktige endringer i lovforslaget er at dagens ordning med aktiv sykmelding avvikles. I tillegg vil det bli økt adgang til å sanksjonere brudd på bestemmelsene.Konsekvenser for arbeidsgiver og arbeidstakerLovforslaget innebærer både økonomiske og administrative konsekvenser for arbeidsgiver og arbeidstaker.For arbeidstaker vil en endringen innebære raskere og tettere oppfølging under sykefraværet, og økt bruk av delvis sykmelding. I folketrygdloven inntas det også sanksjonsbestemmelser for arbeidstaker, som kan medføre at sykepengene stoppes dersom arbeidstaker selv ikke følger opp i henhold til bestemmelsene.Arbeidsgiver vil få en økt aktivitetsplikt overfor arbeidstaker, gjennom raskere og flere oppfølgingsplaner. Kortere frister for dialogmøter, samt plikt til å gjennomføre dialogmøte for delvis sykmeldte, vil i sum innebære et økt antall slike dialogmøter.Det innføres også sanksjonsmuligheter overfor arbeidsgiver, og de arbeidsgiverne som unnlater å følge opp sykmeldte arbeidstakere i henhold til bestemmelsene om oppfølgning, kan bli i lagt bøter. Gebyret skal i henhold til lovforslaget være på kr 5000 per sanksjonerte pliktbrudd.Formålet bak lovforsalgetFormålet bak reglene er reduksjon av sykefraværet og reduserte utgifter for folketrygden. I tillegg er formålet at bruken av delvis sykmelding skal øke, og videre at inkluderingen i arbeidslivet øker.Regjeringen forventer at effektene kan bli store, og at utgiftene til sykepenger vil reduseres, men det oppgis ikke noen bestemte tall for hvor stor kostnadsreduksjon som kan ventes. Som et eksempel i proposisjonen, vises det til at dersom sykefraværet reduseres med ett prosentpoeng, vil ugiftene til sykepenger til arbeidstakere gå ned med om lag 330 millioner kroner.Forslaget innebærer at endringene skal gjelde fra 1. juli 2011, dersom de vedtas.Skrevet av advokatfullmektig Tone-Lise Pettersen i Bing Hodneland advokatselskap DA