Nok en gang er det den økonomiske eurodvergen Hellas som dominerer forsidene i Financial Times og Wall Street Journal. Det skyldes ikke at gresk økonomi i seg selv er blitt fryktelig spennende, men at følgene for verdensøkonomien kan bli store hvis grekerne, slik det nå ser ut, ikke klarer å gjøre opp for seg.Økonomer peker på en rekke årsaker til at det igjen er Hellas som «fronter» eurosonens gjeldskrise. Mye handler om rent økonomiske faktorer, som fjorårets krise, selve eurosamarbeidet og fremtidsutsiktene for landets økonomi. Men også omstridte påstander om lav gresk arbeidsmoral og en blomstrende svart økonomi blir brukt til å forklare problemene.Et poeng som ofte dras fram, er at landet helt fra starten av eurosamarbeidet strengt tatt ikke var kvalifisert til å bli med i valutaunionen og dessuten fusket med regnskapene for å få bli med. Dermed kom grekerne skjevt ut og sakket fra dag én akterut når landet skulle konkurrere med sterke, eksportdrevne økonomier i Nord-Europa i eurosonen.I en fersk analyse peker norske LO på at Hellas' økonomi ikke bare sliter med et stort statlig underskudd, men at også bedrifter, banker og husholdninger er forgjeldet. Den private gjelden kommer dermed på toppen av svimlende offentlig gjeld og store budsjettunderskudd.I tillegg har finansmarkedene funnet mange grunner til å tvile på at Hellas skal klare å komme seg ut av krisen.Befolkningsutviklingen tyder på at en massiv eldrebølge er på vei, og reformene som nå skal gjennomføres, kommer mange år for sent, hevdes det.Anklager om korrupsjon og skatteunndragelser og mangel på tillit til myndighetenes og institusjonenes evne til å løse problemene, får markedene til å tvile på Hellas' evne til å rydde opp. Dermed forsterkes krisen ytterligere.