Følgende leder, skrevet av Finansavisens redaktør Trygve Hegnar, stod på trykk i Finansavisen torsdag 26. april.Det er bestyrtelse og oppgitthet i landbrukskretser. Nye tall viser nemlig at bøndenes inntekter fra 2000 til 2010 økte med 6,5 milliarder kroner, og av dette kom seks milliarder fra bøndenes salg av landbruksprodukter i markedet. Bare en halv milliard kroner kom fra en økning i statens tilskudd.Dette er selvfølgelig strålende nytt. Bøndene laget det markedet vil ha, og kombinasjonen av økt volum og økte priser gir en kraftig inntektsvekst. Bøndene selger mer i et beskyttet marked.Men bøndene heiser ikke flagget. Tvert i mot. De er grinete og klager.Følg HegnarOnline på Facebook her!Resignert sies det slik i bøndenes egen avis Nationen: «Forskarar, bondetoppar og politikarar seier tala viser at jordbruket blir stadig meir styrt av marknaden,» og professor Reidar Almås ved Bygdeforskning sier at «mytane blir avkrefta. Bøndene hentar mesteparten av inntektene i marknaden, og marknaden styrer stadig meir.»At bøndene blir stadig mer styrt av markedet, er vel en sannhet med modifikasjoner. Et fritt marked for landbruksprodukter finnes ikke, og importreguleringene er strenge. Det er knapt slik at man kan snakke om et marked i vanlig forstand.At vi kjøper mer av bøndene, er ikke det samme som at markedet styrer mer.Derimot er det helt korrekt at statens tilskudd i samme tiårs-periode har holdt seg rundt 10-11 milliarder kroner årlig.Lederen i Norges Bondelag, Nils T. Bjørke, sier derfor at «vi må få mer likevekt mellom pris- og tilskuddsvekst, men vi må også få bedre tollvern for å kunne ta ut mer på pris.»Professor Almås konkluderer med at «landbruket ser ut til å tape dragkampen og det politiske spelet om budsjettmidlar.»Dette er en røverhistorie. Når det hvert eneste år bevilges rundt 11 milliarder kroner til bøndene over statsbudsjettet - og det fremstilles som om bøndene, relativt sett, stadig får mindre fra skattebetalerne - så hoppes det elegant over at antall bønder fra 2000 til i dag har sunket fra rundt 68.000 til 46.000. Statens tilskudd skulle derfor vært redusert med nesten fire milliarder kroner.Selv Høyres næringspolitiske talsmann, Svein Flåtten, som normalt sier mye fornuftig, og som mener det er bra at bøndene henter en større del av inntekten i markedet, sier at «jeg trodde tilskuddsøkningen var større, men her er det egentlig snakk om en reell tilbakegang.»Nei, det må være mulig å få med seg det sterke fallet i antall bønder og bruk.Vi kan ikke beholde samme tilskuddsbeløp på 11 milliarder kroner selv om antall bønder, over tid, synker til 30.000 eller 20.000.Forvirringen i landbruket er nærmest total når melke- og storfebonden Reidunn Oline Skadsem i Nationen får si at «bønder er avhengige av tilskudd slik det er i dag, men det er feil å kalle det støtte til bønder. Tilskuddene går til å redusere prisen på maten i markedet.»Melkebonden har altså ikke fått med seg at alle landbruksproduktene kunne vært betydelig billigere (opptil 50 prosent) hvis vi kunne importere maten fritt fra Sverige, Danmark og andre land.Paradokset er at vi gir bøndene 11 milliarder kroner årlig, og likevel er matprisene høyere enn de burde være i markedet.Det er ingen grunn til å grine over at bøndene tar ut mer i markedet.Professor Reidar Almås forstår neppe hvor morsom han er, når han sier at «det blir færre bønder å dele tilskuddene på. Dermed merker man ikke nedgangen så godt.Nedgangen? Statsstøtten har ligget flatt i 12 år, mens antall bønder har stupt.
