<iframe src="https://www.googletagmanager.com/ns.html?id=GTM-W3GDQPF" height="0" width="0" style="display:none;visibility:hidden">

Trygve Hegnar: - Dette er en form for forræderi

Finansavisens redaktør Trygve Hegnar skriver på lederplass om det som rett og slett må karakteriseres som rent svineri.

Publisert 1. juli 2012
Oppdatert 16. des. 2013
Lesetid: 2 minutter
Artikkellengde er 467 ord
lead
Trygve Hegnar. Foto: Scanpix
Trygve Hegnar. Foto: Scanpix

Følgende leder, skrevet av Finansavisens redaktør Trygve Hegnar, stod på trykk i Finansavisen torsdag 28. juni.Nationen (bøndenes egen avis) mener det gir «et svinaktig signal» at Innovasjon Norge finansierer gigantiske svinefarmer i Latvia og Ukraina. Det er den norske svinebonden Ove Henrik Mørk Eek som står bak selskapet International Baltic Pork SIA, og Innovasjon Norge skal angivelig eie nesten en tredjedel i grisefarmene.Innovasjon Norge, med Gunn Ovesen i spissen, gjør neppe noe ulovlig, for selv om næringsutvikling i Norge er Innovasjon Norges primærområde, har Innovasjon Norge to investeringsfond som skal bidra til næringsutvikling og verdiskapning i Nordvest-Russland og i Baltikum.Følg HegnarOnline på Facebook her!Melkebonde og stortingsrepresentant Per Olaf Lundteigen vil slett ikke ha slike «grisehus», og han ber myndighetene granske svineriet.Vi kan forstå reaksjonene fra Lundteigen og Nationen. I Norge kan en svinebonde ikke eie mer enn 2.100 slaktegris og 105 avlspurker, og da blir det selvfølgelig uforståelig og grisete at en norsk svinebonde kan eie 100.000 svin i utlandet.Innovasjon Norge skal ha investert rundt 10 millioner kroner i grisehusene, men som Finansavisen skrev i går: Avkastning skal ikke ha kommet ennå. Hvis det da ikke kom en grisehilsen til julDet interessante er at Nationen, på lederplass, skriver at «når norsk konsesjonspolitikk er begrunnet ut fra hensynet til norsk småskalaproduksjon, sier det seg selv at gigantfarmene i Latvia og Ukraina har tilsvarende negativ effekt for disse landenes småskalaproduksjon.»Men det får kanskje parlamentene i Latvia og Ukraina selv avgjøre? De mener trolig at man må ha større produksjonsanlegg for at virksomheten skal bli lønnsom, og hverken Latvia eller Ukraina har Norges pengebinge å øse fra for å gi tilskudd til bøndene.Forskjellen på 2.100 svin og 100.000 svin er stor, det skal innrømmes, men det kan vel tenkes at grensen (konsesjonsgrensen) for norske bønder er litt lav?«Å tro at en slik samlebåndsproduksjon ikke går på bekostning av dyrevelferden er i beste fall naivt,» skriver Nationen.Vel, vi kan vel ikke utelukke at svina i Øst-Europa er like lykkelige som norske svin.Og så kommer dødsstøtet: «Latviske og ukrainske bønder har beklageligvis ikke samme beskyttelse som norske, men det betyr ikke at vi skal bruke norske skattepenger på å undergrave markedsvilkårene for småbrukere i Øst-Europa.»Igjen: Det kan jo tenkes at de folkevalgte i Baltikum har sett noe norske politikere og bønder ikke har sett eller forstått.At 2.100 svin er litt lite, og derfor må staten hele tiden fylle på med skattepenger.Latvia og Ukrania har ikke råd til det.Det som virkelig skremmer Nationen, er at svin fra Latvia og Ukraina «ender opp i frysedisker langs svenskegrensen, i direkte konkurranse med norske svin produsert etter norske standarder for dyrevelferd.»De nusselige norske svina er noe helt annet enn vrakene fra Latvia og Ukraina, selv som sprøstekt bacon.Det den norske svinebonden Mørk Eek driver med, er en form for forræderi mot norske svin. Med statlig hjelp.