<iframe src="https://www.googletagmanager.com/ns.html?id=GTM-W3GDQPF" height="0" width="0" style="display:none;visibility:hidden">

Grekerne må vente på krisepenger

Hellas trenger nye krisemidler for å holde hodet over vannet, men grekerne må belage seg på å vente på livbøyen.

Publisert 24. sep. 2012
Oppdatert 16. des. 2013
Lesetid: 2 minutter
Artikkellengde er 387 ord
lead
Foto: Scanpix
Foto: Scanpix

Før helgen tok revisorene fra EU, sentralbanken ESB og pengefondet IMF en pause i arbeidet i Hellas.Både europeiske og greske tjenestemenn prøvde å tone ned betydningen av det ukelange avbrekket og snakket om «gode fremskritt».Men uten en godkjentrapport fra den såkalte troikaen blir det ingen ny utbetaling fra kriselånet til Hellas, og en slik utbetaling kan nå tidligst skje i november, sier kilder til avisen Financial Times.Skaper usikkerhet Det er begrenset hvor lenge grekerne kan vente. Uten delutbetalingen av 31,5 milliarder euro fra kriselånet står grekerne overfor konkurs og en trolig uttreden fra eurosonen.- Enhver forsinkelse i rekapitaliseringen av greske banker vil skade økonomien. Det vil også befeste usikkerheten rundt landets stilling i eurosonen, sier sjeføkonom Michael Masourakis i Alpha Bank til avisen.Store kutt Grekerne må bli enige med troikaen om kutt og sparing verdt i alt 11,5 milliarder euro.Det skal være 2 milliarder euro diskusjonen nå står om etter enighet om 9,5 milliarder av hele sparepakken. Långiverne krever at pengene skal hentes fra helsesektoren, forsvaret og regionale myndigheter, men det er tiltak som grekerne har store problemer med å svelge.Planen inneholder allerede kutt i lønninger, pensjoner og velferdsprogrammer verdt 6,5 milliarder euro. Rundt 1,1 milliarder euro skal hentes gjennom hevet pensjonsalder, mens 1,9 milliarder skal komme fra moderniseringstiltak.Håp Grekerne ber samtidig EU-lederne om å få innvilget ytterligere to år på å innfri vilkårene for kriselånet.Den avgjørelsen kan komme på EU-toppmøtet i oktober. Og mens Tyskland er uvillige til å innvilge grekerne noe som helst ekstra utover krisehjelpen, gir Frankrikes statsminister Jean-Marc Ayrault dem grunn til håp.- Vi kan tilby Hellas mer tid under forutsetningen av at Hellas mener alvor med løftene om reform, spesielt skattereform, sier han til nettavisen Mediapart.Balanse Statsminister Antonis Samaras' skjøre regjering strever med å balansere mellom kravene fra långiverne og krisetrette innbyggere. Koalisjonen har ikke klart å bli enige seg imellom om de nye kuttene.Med trusselen om en uttreden fra eurosonen hengende over hodet har imidlertid koalisjonspartiene antydet at de kommer til å godta planen til slutt, melder nyhetsbyrået Reuters.Pessimisme Over 90 prosent av grekerne mener at de planlagte nedskjæringene og reformene er urettferdige og rammer de fattigste i samfunnet, viser en ny meningsmåling. Samtidig ønsker imidlertid 67 prosent at Hellas forblir i eurosonenEt overveldende flertall er pessimistiske når det gjelder landets framtid, og venter flere innstramminger i årene som kommer. (©NTB)