Følgende leder, skrevet av Finansavisens redaktør Trygve Hegnar, stod på trykk i Finansavisen fredag 4. januar.LO-leder Roar Flåthen er ingen stor EU- eller EØS-tilhenger, og han benyttet romjulen til å oppsummere krisen i EU på følgende måte: «EUs svar på den økonomiske krisa har så langt vært knallharde innstramninger. Offentlige velferdsordninger blir økset, offentlig ansatte mister jobbene sine, pensjonsordninger kuttes og offentlige tjenester privatiseres i stor skala. Det er ikke riktig medisin.»Her mener vi LO-lederen har fulgt særdeles dårlig med i timen.Følg HegnarOnline på Facebook her!EUs svar på den økonomiske krisen har vært enorme overføringer og lån til de skadeskutte landene i Sør-Europa. Hellas alene har vel fått noen tusen milliarder kroner i lån fra EU, Den europeiske sentralbanken (ESB) og Det internasjonale pengefondet (IMF). Med denne hjelpen klarer Hellas å betale lønninger til offentlig ansatte, foreta nødvendige varekjøp (medisiner) og erstatte gjeld som forfaller med nye låneopptak. Private långivere har ettergitt store mengder gresk gjeld, gamle lån har fått låneforfall utsatt i minst ti år og renten er for lange perioder satt til null (i praksis gjelds-ettergivelse).Den europeiske sentralbanken kjøper løpende statsobligasjoner for å tilføre likviditet («så mye som er nødvendig,» ifølge sentralbanksjefen).Sannheten, som Flåthen kanskje ikke liker å høre, er at EUs hjelp har vært gigantisk.Likevel har Hellas og andre EU-land vært nødt til å stramme inn livremmen. Det kuttes og økses. Lønninger og pensjoner går ned og arbeidsledigheten skyter i taket.En uansvarlig finanspolitikk har ført Hellas inn i den krisen hvor landet er nå, og hvor Hellas kanskje vil være i 10-20 år til.Det hevdes at det i Hellas unndras skatt for 200 milliarder kroner årlig og at skatteyterne skylder rundt 400 milliarder i skatt. Hellas har i hovedsak selv ansvaret for krisen og innstramningene.Hellas er nødt til å få orden på statsgjelden (170 prosent av BNP nå) og budsjetter, og det betyr høyere skatteinntekter og lavere utgifter.Det er så lett å si at dette er gal medisin. Alternativet skal være økonomisk vekst og flere arbeidsplasser. Men Roar Flåthen (og mange andre) må forstå at det ikke kommer flere långivere på banen hvis det ikke er et snev av muligheter for at långiverne får pengene tilbake.Slik er bare den finansielle verden. Ingen kan tvinge andre land til å låne seg penger.EUs og IMFs krav til Hellas om reformer og utgiftskutt er nødvendige for at nye långivere vil stille opp med penger.Det er faktisk riktig medisin.I en overgangsperiode vil det gjøre vondt og se stygt ut, men det er ingen lettvint vei utenom.Trolig må det store gjeldsettergivelser til for Hellas (noe som alltid vil være kontroversielt), men de gode feer er ikke der ennå. Det er alltid vanskelig å «premiere» dem som har levd over evne og gjort det meste feil.Roar Flåthen kritiserer også at offentlige tjenester privatiseres. Her er saken at salg av offentlige tjenester og anlegg er en del av tiltakene for å skaffe penger til å redusere statsgjelden, og i tillegg håper man at en korrupt og udugelig statsforvaltning kan bli erstattet av noe bedre.Denne prosessen har gått altfor sakte. Flåthen tar feil når han sies at det «privatiseres i stor skala.»LO i Norge har ikke mye å lære EU og IMF i denne prosessen.
