Artikkel av: advokat Sigrid Nysted i Bing Hodneland advokatselskap DA.Noen må representere selskapetEt aksjeselskap er et såkalt upersonlig rettssubjekt - en papirkonstruksjon - uten evne til å representere seg selv. Når selskapet skal foreta handlinger eller disposisjoner, må det følgelig ha én eller flere fysiske personer til å opptre for seg. Dette gjelder bl.a. når det skal inngås avtaler som forplikter aksjeselskapet.Ekstern og intern kompetanse Aksjeloven har egne regler om hvilke personer som i det enkelte tilfelle har kompetanse til å inngå avtaler på vegne av selskapet. Disse reglene bestemmer hvem som utad er legitimert til å forplikte selskapet, dvs. hvem som innehar den eksterne representasjonskompetansen. Loven forutsetter imidlertid at denne eksterne kompetansen ikke nødvendigvis er ledsaget av en intern kompetanse til å beslutte at selskapet skal inngå den aktuelle avtalen. Det kan eksempelvis foreligge et styrevedtak som begrenser daglig leders rett til å forplikte selskapet i forhold til hva som følger av hans lovbestemte representasjonskompetanse.For selskapet er det viktig å ha gode rutiner som avverger at ledelsen opptrer uten ryggdekning hos kompetente interne selskapsorganer. Som regel - men ikke alltid - vil nemlig den eksterne representasjonskompetansen være tilstrekkelig til å binde selskapet overfor medkontrahenten.Utgangspunkt: Styret og daglig leder representerer selskapet utad Den eksterne kompetansen til å inngå avtaler på vegne av et aksjeselskap, tilligger som utgangspunkt selskapets styre. Dette følger av aksjeloven § 6-30, som fastslår at styret representerer selskapet utad og "tegner dets firma". Loven sikter her til styret som helhet, og ikke til enkelte styremedlemmer alene. Bestemmelsen innebærer at styret alltid er legitimert til å inngå en hvilken som helst avtale på vegne av selskapet; denne kompetansen kan ikke fratas styret. Samtidig gir regelen uttrykk for at generalforsamlingen aldri kan opptre utad som selskapets representant.Det kan derimot daglig leder, som i henhold til aksjeloven § 6-32 har ekstern representasjonskompetanse i saker som inngår i den daglige ledelse. Avtaler som er av en slik art at de faller innenfor den daglige ledelse av selskapets virksomhet, typisk leverandøravtaler o.l., kan følgelig inngås av daglig leder alene. Dersom avtalen etter selskapets forhold er av uvanlig art eller stor betydning, hvilket ofte vil være tilfellet for avtaler som gjelder f.eks. kjøp og salg av fast eiendom eller driftsmidler, er det imidlertid styret som må opptre for selskapet for at det skal bli bundet.Unntak: Fullmakt til firmategning At samtlige styremedlemmer må signere enhver avtale selskapet skal inngå utenfor den daglige ledelse, er lite praktisk. Aksjeloven § 6-31 bestemmer derfor at styret kan gi retten til å tegne selskapets firma - den såkalte signaturretten - videre til andre, som dermed vil få den samme eksterne kompetansen som styret til å forplikte selskapet ved avtale. Slik signaturrett skal registreres i foretaksregisteret og vil fremgå av selskapets firmaattest.Styret kan ikke gi signaturrett til hvem som helst, men kun til styremedlemmer, daglig leder eller navngitte ansatte i selskapet. Dersom daglig leder er tildelt rett til å tegne selskapets firma, vil vedkommende således kunne inngå også andre avtaler enn de som omfattes av den daglige ledelse.Unntak: Prokura og andre typer fullmakterI tillegg til muligheten for delegering av signaturretten, kan styret beslutte å tildele noen en såkalt prokurafullmakt etter prokuraloven. Dette er en forholdsvis vid fullmakt som kan gis til enhver fysisk person. Vedkommende vil i så fall være legitimert til å inngå alle avtaler på selskapets vegne som vedrører driften av dette, med unntak for overdragelse og pantsettelse av selskapets faste eiendommer og enkelte typer realregistrerbart løsøre. Også en prokurafullmakt må registreres i foretaksregisteret.Aksjelovens representasjonsregler suppleres dessuten av de alminnelige fullmaktsreglene i avtaleloven. Den kanskje mest praktiske av disse er stillingsfullmakten i avtaleloven § 10, som kan legitimere enkelte av selskapets ansatte til å inngå slike avtaler som personer i den aktuelle typen stillinger vanligvis kan inngå. Rettspraksis har dertil slått fast at en selskapsrepresentant på ulovfestet grunnlag kan være legitimert til å forplikte selskapet dersom medkontrahenten har fått berettigede forventninger om at vedkommende har den nødvendige fullmakt.Overskridelse av intern kompetanse - Er selskapet bundet?Den eller de personer som kan vise til et grunnlag som nevnt over, har utad - dvs. overfor selskapets medkontrahent - kompetanse til å inngå bindende avtale på vegne av selskapet. Som nevnt er det imidlertid ikke alltid sammenfall mellom denne kompetansen og selskapsrepresentantens interne myndighet. En situasjon som ikke så sjelden forekommer i praksis, er at daglig leder eller signaturberettiget avgir en endelig aksept på selskapets vegne uten å forholde seg til et eller flere forbehold som styret internt har tatt.For slike og lignende tilfeller bestemmer aksjeloven § 6-33 at selskapet ikke er forpliktet i henhold til avtalen dersom det kan bevise at medkontrahenten forsto eller burde ha forstått at selskapets representant overskred sin myndighet, og det ville stride mot redelighet å opprettholde avtalen. Det er ingen enkel sak for selskapet å påvise at disse vilkårene er oppfylt, idet medkontrahenten i alminnelighet ikke har noen undersøkelsesplikt, men kan legge til grunn at forholdet internt er i orden så fremt det ikke foreligger noen særlig grunn til mistanke. Resultatet vil dermed svært ofte bli at selskapet er bundet av avtalen, selv om dets representant manglet intern kompetanse til å inngå den.For å unngå uønsket avtalebinding er det følgelig viktig å etablere fungerende kommunikasjons- og kontrollrutiner som sikrer at de internt og eksternt kompetente opptrer i forståelse med hverandre.Artikkelen er skrevet av advokat Sigrid Nysted, Bing Hodneland advokatselskap DA.
