<iframe src="https://www.googletagmanager.com/ns.html?id=GTM-W3GDQPF" height="0" width="0" style="display:none;visibility:hidden">

Venstre vil vite om Norge går bort fra FN-prinsipp

Venstre ber regjeringen svare på om Norge fortsatt krever FN-vedtak for å straffe enkeltland eller -personer. Regjeringen antyder at den vil følge EUs linje overfor Russland.

Publisert 11. mars 2014
Oppdatert 8. apr. 2014
Lesetid: 2 minutter
Artikkellengde er 472 ord
lead
Trine Skei Grande. Foto: Scanpix
Trine Skei Grande. Foto: Scanpix

Russlands inngripen i Ukraina gjør saken brennaktuell, og EU drøfter i disse dager sanksjoner mot Russland. Innreiseforbud for russiske tjenestemenn eller sperring av deres kontoer i EU-land er tiltak som diskuteres.Men noe vedtak i FNs sikkerhetsråd blir det neppe snakk om. Der har nemlig Russland vetomakt.- Jeg mener hele Europa bør stå samlet og presse Russland. Hvis ikke legitimerer vi en måte å drive delvis okkupasjon av land på som kan få store følger hvis vi aksepterer det som prinsipp, sier Venstre-leder Trine Skei Grande.- Vi har satt i gang enkelttiltak i forhold til det som skjer i Ukraina, så det kan ikke være argumentet lenger. Da kan det være håp om at vi også presser på i andre saker, sier Skei Grande til NTB.Bakteppet for EUs sanksjonstrussel er Russlands militære inngripen på Krim-halvøya i Ukraina. Norge og en rekke vestlige land har kalt aksjonen et klart brudd på folkeretten. De krever at Russland trekker seg tilbake og går i dialog med Ukraina for å unngå flere straffetiltak.- Ikke «soft»Skei Grande viser i sitt skriftlige spørsmål til utenriksministeren tirsdag til den såkalte Magnitskij-saken i Russland. Anklager om at advokaten Sergej Magnitskij ble mishandlet til døde i et russisk fengsel, fikk USA til å gi innreiseforbud for en rekke russiske tjenestemenn som angivelig var involvert i saken.Frp, Høyre, KrF og Venstre spurte i fjor vår derfor den rødgrønne regjeringen om det kunne være aktuelt også for Norge å innføre lignende tiltak.Svaret fra utenriksminister Espen Barth Eide (Ap) var at «norsk sanksjonspolitikk bygger på at sanksjoner bør baseres på bindende vedtak gjort av FNs sikkerhetsråd».Eide understreket videre at Norge ikke har tradisjon for ensidige tiltak mot enkeltland eller enkeltpersoner, og at slike tiltak ikke vil være effektive fordi de mangler legitimitet og rettslig virkning.Det er denne kursen Skei Grande nå spør om er endret.- Jeg ser ingen grunn til at vi skal være «soft» på Russlands menneskerettsbrudd - egentlig aldri, men i hvert fall ikke nå, sier hun.Venstre-lederen håper EU lykkes med kombinasjonen av straffetiltak og dialog.Ser til EURegjeringen har allerede reagert overfor Russland ved å skjerpe ordbruken, innkalle landets ambassadør til en samtale i UD og holde seg unna Paralympics i Sotsji.- Når det gjelder økonomiske sanksjoner, er det viktig å understreke at hvis det blir ytterligere provokasjoner fra russisk side nå, vil det ytterligere aktualisere sanksjoner, sa utenriksminister Børge Brende (H) til NTB før helgen.- Norge vil som et utgangspunkt forholde seg til det EU gjør i slike saker, men selvsagt på selvstendig grunnlag fatte en endelig beslutning etter å ha konsultert Stortinget, sier han.Norske reaksjoner overfor Russland er en kinkig problemstilling. De to landene har en omfattende samhandel og også et godt politisk forhold. Men Brende har kalt Russlands inngripen på Krim et «eklatant brudd på folkeretten» og dessuten uttrykt klar støtte til Ukrainas nye makthavere, som Russland ikke anerkjenner. (©NTB)