De siste tiårene har de rike blitt rikere. I Norge hadde de 10-prosent rikeste 22 prosent av landets samlede inntekt i 1990. I 2011 var tallet på over 28 prosent.I USA har spriket økt enda mer: Mens ti-prosenten utgjorde 33 prosent av landets samlede inntekt i 1980, var det tilsvarende tallet over 50 prosent i 2012. Inntektsgapet mellom fattig og rik, lønnsmottakere og kapitaleiere, har økt etter finanskrisen.Dette forklares blant annet ved at nettoresultat blant selskaper mot BNP har steget betydelig siden 2000-tallet - dermed sitter kapitaleierne igjen med høyere gevinster.Samtidig har arbeiderne i selskapene i mindre grad har fått smake på honningen til tross for at selskapene har gått bedre - faktisk har arbeidsinntekten mot BNP falt siden 2000-tallet.Dette er imidlertid på vei til å endres skal man tro sjeføkonom i Sparebank 1 Markets, Shakeb Syed. Han tror en større andel av bedriftene nå planlegger lønnsforhøyelser.«Vi tror tiden nå er inne for at denne trenden skal snu - at lønnsveksten skal stige mer enn økningen i aksjonærenes inntekter» skriver meglerhuset.Og skal man tro økonomene i Sparebank 1 Markets vil høyere lønnsvekst gi økt økonomisk vekst som igjen vil gi høyere rente.Dersom trenden skulle snu ville det vært interessant sett i lys av den internasjonale debatten økonomen Thomas Piketty har trigget med sin bestselger «Capital».I boken argumenterer han for at skjev inntektsfordeling bidrar til lavere økonomisk vekst og kan tillegges noe av skylden for den svake økonomiske utviklingen det internasjonale samfunnet har opplevd siden finanskrisen.