Utfallet av søndagens nyvalg i Hellas ble slik finansmarkedene hadde fryktet – en klar seier til det venstreradikale Syriza-partiet anledet av Alexis Tsipras. Athen-børsen dundret ned 3,2 prosent, med greske bankaksjer ned tosifret, og greske tiårsrenter spratt opp 68 basispunkter til 9,09 prosent på mandag, etter at Syriza bare var to seter fra å sikre absolutt majoritet i det greske parlamentet. Imidlertid var reaksjonene i de globale finansmarkedene dempet, antagelig som følger av at en Syriza-seier allerede i stor grad var priset inn. Likevel mener Bastian Winde Harbo i IG at investorene bør være beredt på at helgens valgresultat fra Hellas representerer et paradigmeskifte som kan komme til å sende sjokkbølger i finansmarkedene, til tross for den dempede førstereaksjonen. - Syrizas valgseier er en «game changer». Tsipras kan komme til å opprettholde en noenlunde moderat fasade innledningsvis, som del av et politisk spill. Men, vær ikke i tvil, med Tsipras som statsminister vil det ikke lenger være status quo for Hellas’ rolle i valutasamarbeidet. Markedet bør ta Tsipras på hans ord når han sier han vil reversere Hellas’ budsjettkuttpolitikk og redusere statens gjeldsbyrde. Mest sannsynlig vil det bety en ny gresk statskonkurs, sier Winde Harbo i en markedskommentar.Timeglasset renner utHellas’ 245 milliarder euros redningsprogram utløper ved utgangen av februar. Allerede fra mars måned står den greske staten overfor betydelige gjeldsforfall. Av det totale gjeldsfjellet på 317 milliarder euro, tilsvarende 175 kvelende prosent av BNP, skal 4,3 milliarder euro tilbakebetales i mars, og ytterligere 6,5 milliarder euro i juli og august. Det samlede finansieringsbehovet for 2015-2016 beregnes til 28 milliarder euro. - Tiden Hellas og kreditorene har til å komme til noe midlertidig kompromiss er svært knapp. Det kan smelle allerede i mars. I beste fall vil Hellas i første omgang få en ny forlengelse av redningsprogrammet, som kan forskyve problemet noen måneder. Men da Angela Merkel og Brüssel virker innstilt på å sette hardt mot hardt, må en endelig konfrontasjon komme i løpet av året. Det vil neppe skje like smertefritt som markedets umiddelbare reaksjon på valgutfallet, sier Winde Harbo.I utgangspunktet stiller Tsipras med svake kort. Uten ekstern finansiering vil den greske statskassen raskt gå tom. Men en gresk konkurs kan også påføre stor skade utenfor Hellas, med store tap for kreditorene og potensiell panikk i finansmarkedene. - Det greske bankvesenet holdes kunstig i live av 50 milliarder euro i finansiering fra ECB. Hvis ECB kutter denne livslinjen vil Hellas abrupt havne i finansielt ragnarok. Rentenivået vil gå til himmels, minibankene vil gå tom for penger, og køene fra bankfilialene vil strekke seg gatelangs mens molotov-cocktailene hagler, sier Winde Harbo. - Men finansmarkedene skal være forsiktig med å anta at finansiell logikk vil være til hinder for Tsipras. Han har tidligere vist ekstrem viljestyrke og målbevissthet, og mye taler for at han vil redusere Hellas’ gjeldsbyrde, samme hvor smertefullt det vil bli. Tsipras vet også at han besitter et kraftig våpen i form av muligheten til å påføre kreditorene smerte, og vil derfor presse hardt i forhandlingene, sier Winde Harbo. - Til syvende og sist er det dette et spill ingen av partene kan vinne, men den potensielle nedsiden er enorm både for Hellas og resten av eurosonen. Spørsmålet er derfor om Athen og troikaen kan enes om rasjonell skadekontroll, eller om polene vil forbli så langt fra hverandre at alle vil tape, legger Winde Harbo til.
