<iframe src="https://www.googletagmanager.com/ns.html?id=GTM-W3GDQPF" height="0" width="0" style="display:none;visibility:hidden">

Diabetespasienter får ulik behandling

Rundt 7.000 personer får diagnosen diabetes hvert år. Men bare 4.000 av dem får tilbud om starthjelpskurs for å takle sykdommen.

Publisert 24. apr. 2015
Oppdatert 24. apr. 2015
Lesetid: 1 minutt
Artikkellengde er 228 ord
lead
Bjørn Guldvog. Foto: Scanpix
Bjørn Guldvog. Foto: Scanpix

– Diabetes er en spesiell sykdom på den måten at du behandler deg selv i hverdagen, og valgene må du selv ta. Men da trenger du råd og veiledning. Mange av fastlegene har begrenset diabeteskompetanse, og du må greie deg på egen hånd, sier forbundsleder Nina Skille i Diabetesforbundet til Dagbladet.Helsedirektoratets direktør Bjørn Guldvog bekrefter dette.– For mange av dem med ikke-smittsomme sykdommer, som diabetes, plukkes ikke opp av helsevesenet i dag, sier han.Norge bruker hvert år 9 milliarder kroner på behandling av diabetes. 70-80 prosent av beløpet går til behandling av komplikasjoner og senskader av sykdommen, noe både diabetes type 1 og type 2 kan gi.Tre av fire diabetikere får komplikasjoner i løpet av livet. Risikoen øker når blodsukkeret er høyt over lengre perioder.Overlege Knut Dahl-Jørgensen ved Barnesenteret ved Kvinne- og barneklinikken ved Oslo universitetssykehus, og leder av Diabetesforum, mener beløpet som brukes på å behandle komplikasjoner, kunne ha blitt lavere dersom myndighetene økte bevilgningene til å behandle blodsukkeret i stedet.Diabetes gir en dobling til en tredobling av risikoen for hjerte- og karsykdom, og i Norge blir det årlig utført 500 beinamputasjoner hos personer med diabetes. 150 diabetikere må få nye nyrer hvert år, og diabetes er den vanligste årsaken til blindhet. Den økonomiske gevinsten ved å øke potten til behandling av blodsukker vil dermed også komme pasientene til gode ved at lidelsene reduseres, påpeker Dahl-Jørgensen. (©NTB)