<iframe src="https://www.googletagmanager.com/ns.html?id=GTM-W3GDQPF" height="0" width="0" style="display:none;visibility:hidden">

Hegnar: - Den som gråt høyest vant

At stortingsrepresentant Abid Raja ikke finner det «sjarmerende» at vi har en mening i saken, må vi nok leve med, skriver Trygve Hegnar.

Publisert 19. apr. 2015
Oppdatert 19. apr. 2015
Lesetid: 3 minutter
Artikkellengde er 549 ord
lead

Dette var Trygve Hegnars leder i Finansavisen tirsdag 14. april 2015!Stortingsrepresentant Abid Raja fra Venstre, som er tidligere advokat og diplomat, stiller i en større artikkel i Dagbladet spørsmålet «Hvordan hadde vi følt det om våre egne barn hadde blitt tvangsreturnert?»I denne sammenhengen finner han det opportunt å skrive at «det er særlig lite sjarmerende når milliardærer som Trygve Hegnar vil ha lengeværende asylbarn sendt fra trygge Norge til Afghanistan og Nigeria, og ikke bruker den empatien han jo må besitte til å snakke varmere for at disse barna kan få en sjans her i Norge, selv om foreldrene har jukset.»Vi har vanskelig for å se hva vår formuessituasjon betyr i denne saken. Vårt redaktøroppdrag utfører vi uten hensyntagen til egen økonomi. På samme måte som Rajas fattige og vanskelige barndom ikke betyr noe for oss når vi vurderer hans utspill og politiske handlinger.Vi ønsker ingen barn sendt til Afghanistan eller Nigeria. Ganske enkelt fordi vi ikke kjenner noen av sakene. Hver eneste asylsøker, med og uten barn og ektefelle, har krav på en individuell og personlig behandling, og det får asylsøkerne i Norge. Med grundige og langvarige saksbehandlingsprosesser i Utlendingsdirektoratet (UDI) og i ankeinstansen Utlendingsnemnda (UNE). Av og til ender disse prosessene, til slutt, med avslag, og asylsøkerne skal da sendes ut av landet.Én av årsakene til at vi fikk UNE, var at det i politiske kretser var blitt en populær sport å fronte asylsøkere som hadde fått endelig avslag. Den asylsøker som gråt høyest og fikk medieomtale, vant.Nå er vi tilbake der igjen. Etter endelig avslag hos UDI og UNE, trer politikere som Abid Raja inn som klageinstans og fanebærere. Får man reportasjer i TV 2 eller i NRK, eller store bilder i Aftenposten, Dagsavisen, VG eller Bergens Tidende, blir det omkamp.Det er ikke mangel på empati når vi misliker dette.For det første burde ikke pressen fremstå som kamuflerte anke-instanser i asylsaker, og for det andre mener vi det er uredelig når pressen og politikere som Raja konsekvent snakker om asylbarn som skal utsendes eller ikke hentes tilbake, uten å nevne at asylbarna faktisk har foreldre, og at det er asylvurderingen for foreldrene som har ført til utsendelse. Ingen er sendt ut av Norge fordi de er barn.Det passer best med snørr og tårer når man snakker om asylbarna, men det er snakk om familier.Torsdag 9. april skrev vi følgende: «Vi synes mye taler for at barn ikke skal måtte tape eller lide på grunn av foreldrenes juks og bedrag, men like viktig er det at Norge ikke premierer de som jukser eller som har drevet en ren uthalingstaktikk mot Norge og innvandringsregelverket.»Med forliket mellom regjeringen og de to samarbeidspartiene legges det opp til nye ankebehandlinger for familier som er sendt ut. Hensynet til barna skal, ifølge et vedtak i Stortinget i desember, veie tyngre enn tidligere. Antallet mulige saker blir ikke så stort, for barna og familiene må ha bodd i Norge i minst fire år.Også disse sakene skal behandles av UDI og UNE. Sakene skal ikke avgjøres av Abid Raja eller andre politikere.Og sakene skal absolutt ikke avgjøres eller forberedes av media.Det er ikke grinepressen som skal vinne.At stortingsrepresentant Abid Raja ikke finner det «sjarmerende» at vi har en mening i saken, må vi nok leve med.Vi har ikke tenkt å bli med i hylekoret.