Hegnar: - Tullball om skatt

Dette var Trygve Hegnars leder i Finansavisen onsdag 2. mars 2016.Tankesmien Manifest (det begynner å bli mange «tankesmier» nå), er opptatt av å «avlive myter», og en av mytene er at folk ikke vil betale mer skatt. Manifest har derfor betalt Ipsos for en meningsmåling hvor målet var å vise hvor skatteglade folk er (undersøkelsen omfattet 931 personer), og Manifest fikk de svarene de ville ha.Poenget er å stille spørsmålet slik at resultatet er gitt.I dette tilfellet lød spørsmålet slik: «Er du villig til å betale mer i skatt enn i dag om du visste at pengene øremerkes forbedringer innen sykehus, eldreomsorg, skole, barnehage og barnevern?»Ideen til dette glade budskap kom fra Arbeiderpartiet og Raymond Johansen som i kommunevalgkampen i fjor, lanserte innføring av eiendomsskatt som motpost til at Oslo kommune skulle bruke mer penger på eldreomsorg. Fordi de rødgrønne vant valget, tror mange at dette valgkamputspillet var et kupp. I hvert fall tror Manifest det.Særlig fordi svaret på det listige spørsmålet ble at 70 prosent svarte ja og 27 prosent svarte nei.Blant SV-velgerne var det 87 prosent ja, blant Ap-velgerne 82 prosent ja, blant MDG-velgerne 79 prosent ja, blant Høyre-velgerne 62 prosent ja og hos FrP-velgerne 56 prosent ja.Hvis pengene går til gode formål, vil et stort flertall angivelig betale mer skatt enn i dag.Vi er ikke helt overbevist, for det er temmelig sikkert at alle personer som blir intervjuet (av Ipsos eller andre) nok vil tendere til å si at de vil betale mer skatt enn det de egentlig ønsker å betale i skatt.Det er som å spørre folk om de ønsker en bedre verden.Utreder i Manifest, Magnus Marsdal, innrømmer dette, men mener likevel at «tallene tyder på en enorm oppslutning om fellesløsningene og vilje til å bidra».Han mener til og med at «når 82 prosent av Ap-velgerne sier de vil skatte mer for felles velferd, er det sikkert lurt om partiledelsen skrur på høreapparatet». Vi anbefaler øreklokker mot støy.For det første er det slik at det opplagt er mulig å øke disse prioriterte velferdsgodene uten å øke skattene. Det går på en bedre drift og organisering av for eksempel sykehus, og det går på hva staten vil bruke penger på. Staten er ikke perfekt organisert og velferdsstaten drives ikke optimalt.Men om man skulle øke skattene med det gode formål å bedre velferdsgodene, så er det ingen direkte link mellom skatten og for eksempel skolen(e) og barnevernet. Dette er ordinære budsjettposter som Stortinget løpende vil ta stilling til, og pengene til barnevernet kan like godt komme fra statens oljeinntekter som fra renter, aksjeutbytte og avgift på bensin og bil.Raymond Johansen skjønte aldri dette, og det er ikke noe håp om Magnus Marsdal skal forstå det heller.Dette meningsmåling-tullet kan sikkert forfines ved at man spør velgerne om de vil betale mer skatt hvis pengene går til forsvaret, offisiell utviklingshjelp eller til subsidiering av TV 2.Vi kan faktisk garantere at bare et (lite) mindretall vil svare ja her.Marsdal sier til Klassekampen at «det er smått utrolig at høyrepartiene har fått overtaket i skattedebatten».Tullete meningsmålinger hjelper i hvert fall ikke venstrepartiene.