Dette var Trygve Hegnars leder i Finansavisen fredag 21. september 2018.Ifølge Norges Automobilforbund (NAF) har 400.000 personer sluttet seg til opprop og protester mot bompenger. Det sprer seg fra by til by, og har også initiert et nytt parti i Stavanger.På Rosenborg verft krever klubbleder Roy Inge Nilsen ekstra lønnstillegg og rushtidstilpasning av arbeidstiden for å betale bompengene. Flere klubbledere vil angivelig følge opp.Det er de såkalte «bypakkene» som skal finansiere veier, kollektivtrafikk, sykkelstier, gangfelt og lignende som viser hva som skal kreves inn fra bilistene, og tallene skremmer. I Oslo er det snakk om Oslopakke 3, hvor 25 av 100 milliarder kroner skal komme fra bompenger, og i andre byer skal 50 prosent av utgiftene komme fra bilistene som passerer bommene.I løpet av få måneder skal det komme flere titalls nye bomstasjoner i Oslo, og for første gang skal også elbilene måtte betale. Rett nok ikke mye til å begynne med, men prinsippet er knesatt. Fem kroner utenom rushtiden og ti kroner i rushtiden. Mens rundt halvparten av bilistene i Oslo-området hittil har måttet betale bompenger, vil ifølge Dagbladet tre av fire måtte betale. Fra den 1. mars neste år vil det være 73 bomstasjoner.Politikere som har vedtatt «bypakkene», har ikke mye å klage over. Det har heller ikke politikere som står bak krav og ønsker om at all vekst i den fremtidige transporten i byene skal skje kollektivt, med sykkel eller gående.Det er neppe gjennomførbart, men det er vedtatt. Har man bestemt å begrense eller senke trafikken i rushtidene og innføre miljøavgifter på dager med farlige klimagassutslipp, så vil det koste bilistene.NAF sier at «velfungerende transportløsninger, og da tenker vi både på vei, kollektiv, gang- og sykkelveier er et fellesskapsansvar som burde finansieres av staten som krever inn skattepenger. Vi mener bomringene må fjernes.»Det er dumt og urealistisk, av flere grunner.Det er en selvfølge, men det har allerede vist seg at rushtidsavgifter senker trafikken i Oslo. Økes rushtidsavgiftene, går trafikken i rushtiden ytterligere ned. Bompenger er en fornuftig, markedsmessig måte å styre dette på. Tar myndighetene bort parkeringsplasser eller gjør p-plassene vesentlig dyrere, medfører også dette mindre biltrafikk (surprise, surprise).På landsbasis kreves det nå inn rundt 11 milliarder kroner årlig i bompenger. Man kan selvfølgelig tenke seg at transportsystemet, i og utenfor byene, er et offentlig ansvar som staten burde betale via de offentlige budsjettene, slik det var før man innførte bompenger for å finansiere enkeltstrekninger, men staten kommer ikke til å ta denne regningen. Da får man påstander om at pengene må tas «fra barna våre eller fra noen andre.»Fordi kollektivtraseer, sykkelfelt og gangfelt også koster penger, er det trolig best at bilister og ikke-bilister deler på regningene. Derfor «bypakkene».For oss teller like mye at man ved bommer og prising faktisk kan styre trafikken rimelig enkelt. Kall det rushtidsprising eller veiprising. Poenget er å få køene ned (inntil kapasiteten er bygget ut) og mobiliteten opp. Da er det de som betaler mest, som får den største fordelen.Det vil trolig bli oppfattet som usosialt, men er neppe til å unngå.