Den konservative og kristendemokratiske partigruppen EPP har i 20 år vært største blokk i EU-parlamentet og vil etter alle solemerker forbli det også etter valget denne helgen.Men blokken går markant tilbake.Ifølge prognoser ligger EPP an til å miste minst 40 av de 217 setene partigruppen har i dag.Mister flertalletEt slikt resultat vil gjøre de konservative og kristendemokratiske partiene til den største taperen i valget, som holdes fra torsdag 23. til søndag 26. mai.Samtidig ligger EPP og den sosialdemokratiske gruppen S&D samlet sett an til å havne under 50 prosent. De moderate høyrepartiene og sosialdemokratene har hatt flertall sammen i EU-parlamentet helt siden det ble holdt direkte valg for første gang i 1979.Konsekvensen er at bredere koalisjoner må til for å oppnå flertall.Det kan bety økt innflytelse både for de grønne og for de liberale partiene og macronistene, som ventes å gå vesentlig fram.Kamp om toppvervDen endrede maktbalansen kan også få store konsekvenser når EU skal utnevne sitt neste lederskap.Det kanskje viktigste spørsmålet er hvem som skal overta som president for Kommisjonen når Jean-Claude Juncker går av i høst. EPPs kandidat er Manfred Weber fra bayerske CSU. Han har strevd med å gjøre seg bemerket utenfor Brussel, og i en meningsmåling i hjemlandet Tyskland nylig var bare 26 prosent av velgerne i stand til å identifisere ham.– Han framstår ikke som den sterkeste kandidaten, konstaterer Bjørn Høyland, professor i statsvitenskap ved UiO.Han tror kampen om toppvervene vil bli hardere nå enn etter forrige valg.Alternative koalisjonerFrankrikes president Emmanuel Macron har allerede vært tydelig på at han vil kreve å få et ord med i laget.Sosialdemokratenes kandidat, nederlandske Frans Timmermans, har for sin del foreslått en bred koalisjon med venstreradikale partier, de grønne og de liberale for å rive toppvervene ut av EPPs hender.I dag er EUs president Donald Tusk, kommisjonspresident Jean-Claude Juncker og EU-parlamentets president Antonio Tajani alle fra EPP.FragmenteringMen hvor viktig er det egentlig hvem som sitter på toppen? Pernille Rieker, forsker ved NUPI, er usikker.– Partiene som får innflytelse over valget til toppvervene i EU, vil ha noen nyanser i synet på hvordan EU skal utvikle seg videre. Men de er alle proeuropeiske, sier Rieker.Hun mener hovedskillet går mellom de partiene som er positive til EU, og de som er skeptiske.Høyland er av samme oppfatning. Han ser med uro på fragmenteringen av partilandskapet og behovet for brede, blokkoverskridende koalisjoner for å oppnå flertall.– Den største utfordringen jeg ser på lang sikt, er at det blir enda mindre konkurranse i EU-parlamentet. Konkurransen vil gå på om man er for eller mot EU, heller enn høyre mot venstre. Da får man ikke en god politisk diskusjon om alternative retninger for EU. I stedet får man en diskusjon om legitimiteten til EU, sier Høyland til NTB.– Det visker ut den konkurransen som er essensiell for at et demokrati skal virke, sier han.Fakta om EU-valget* Valget til nytt EU-parlament starter torsdag 23. mai i Nederland og Storbritannia, fredag 24. mai i Irland og Tsjekkia, lørdag 25. mai i Latvia, Malta og Slovakia og søndag 26. mai i EUs øvrige 21 medlemsland.* De første valgresultatene kan ventes rundt kl. 23 søndag kveld.* Alt i alt skal det velges 751 representanter. Antallet vil bli redusert til 705 representanter hvis Storbritannia forlater EU.* Om lag 400 millioner europeere har stemmerett i valget.(©NTB)
