Artikkel av: advokat Ingrid Therese Hopsø i Bing Hodneland advokatselskap.Ulike hensyn Blant oppsitterne til private veier på fjellet kan det være delte meninger om veien skal brøytes om vinteren. Enkelte kan mene at en brøytet vei skaper sår i et ellers urørt og idyllisk vinterlandskap, hvilket gir reduserte naturopplevelser og dermed er i strid med allemannsretten. Andre kan mene at idyllen må vike for bekvemmelighetshensyn og de praktiske fordeler en brøytet vei frem til hytta representerer.Veier i utmark Veier i utmark er vanligvis anlagt for andre formål enn å tjene friluftslivets interesser. Ofte er slike etablert i forbindelse med skogs- eller landbruksvirksomhet, som adkomstvei til hytter, eller en kombinasjon av disse formål.En vei i utmark kan ha sin trasé over én eller flere eiendommer. Veiloven bestemmer imidlertid som et utgangspunkt at uavhengig av eiendomsforholdene, skal samtlige brukere av en privat vei - oppsitterne - utgjøre et veilag. I veilaget skal medlemmene bidra med en forholdsmessig andel til vedlikehold og utbedringer for å holde veien i forsvarlig stand.Veien som adkomst til hytta En hytteeiers rett til å ha adkomst over de eiendommer hvor veien har sin trasé er basert på et rettsgrunnlag. Den rett hytteeieren har betegnes ofte som en servitutt, som kan defineres som en begrenset rett til faktisk rådighet over fremmed eiendom. Servitutter kan stiftes på flere måter; den viktigste er ved avtale. Avtalen inngås ofte som ledd i en større transaksjon; for eksempel når en hyttetomt kjøpes får kjøperen samtidig rett til adkomstvei. Stiftelsesgrunnlaget kan også være et annet, for eksempel hevd; altså slik at ferdsel har vært utøvet i god tro over et visst antall år.For avtaler inngått før det var vanlig med privat bilkjøring, har domstolene fått seg forelagt en mengde saker hvor hytteeieren mener å ha en rett til å kjøre bil frem til hytta. Grunneieren derimot, hevder at noen slik rett til adkomst aldri var forutsatt, og at adkomst med bil frem til hytta vil være til urimelig eller unødig ulempe.Når innholdet av servitutten skal fastslås må det foretas en tolkning av servituttens stiftelsesgrunnlag. Dersom stiftelsesgrunnlaget ikke gir noe klart svar gir servituttloven domstolene retningslinjer for hvordan saken skal avgjøres. En bestemmelse i servituttloven sier nemlig at når det skal tas stilling til om en viss type utøvelse av rettigheten er urimelig, skal det ses hen til hva som er formålet med retten og hva som er "i samsvar med tida og tilhøva".Flere dommer har konkludert med at hensikten med servitutten har vært å tillate ferdsel med til de til enhver tid alminnelige fremkomstmidler. Overgangen fra kjøring med hest og kjerre til bil har slik vært forankret i en vurdering av hva som samsvarer med "tida og tilhøva".Rett til brøytet veiEidsivating lagmannsrett fikk seg i fjor høst forelagt en sak hvor det blant oppsitterne og grunneierne av veien var uenighet om rettighetshaverne kunne kreve at veien ble brøytet om vinteren eller ei.De fleste av oppsitterne og grunneierne var positive til at veien ble brøytet, men et par hytteeiere, som også var grunneiere der veien var anlagt, motsatte seg brøyting. Årsaken var dels at de mente noen slik rett ikke kunne tolkes ut fra stiftelsesgrunnlaget, og dels at brøyting ville skape sår i et ellers urørt vinterlandskap. De mente at en brøytet vei ville føre til urbanisering av et unikt og enestående fjellområde, at idyllen ville bli ødelagt og at brøyting ville skape praktiske utfordringer ved skigåing. Videre ønsket ikke disse hytteeierne å betale den forholdsmessige andelen av brøyteutgiftene som de ville bli ilagt, i og med at de - ut fra hvor deres respektive hytter lå - ville ha liten nytte av den brøytede veien. Det var hytteeierne lenger inne langs veien som ville ha fordel av vinterbrøyting.Lagmannsretten kom til at rettighetshaverne hadde krav på vinterbrøytet vei. De som motsatte seg dette vant ikke frem. Lagmannsretten fant at vinterbrøytet vei i dette tilfellet klart var "i samsvar med tida og tilhøva". Lagmannsretten uttalte at det ikke var omtvistet at veiretten ga hytteeierne rett til å benytte bil frem til hytta, og at vinterbrøyting i dag er "en alminnelig og naturlig utvikling i hytteområder på fjellet" i områder som var sammenlignbare med det aktuelle hytteområdet.Anførslene om at brøytet vei fortrengte uberørt natur og at det var mest fordelaktig med skiløyper i veitraséen, utgjorde en type ulemper av subjektiv art som etter lagmannsrettens syn ikke gjorde vinterbrøyting urimelig eller unødvendig. I ulempevurderingen ble det av lagmannsretten vektlagt at hytteeierne lenger inn i området hadde store fordeler av vinderbrøyting, og at disse fordelene klart oppveide for de ulemper som ble anført av de hytteeierne som bestred brøyteretten.Dommen viser at de grunnleggende verdier som allemannsretten bygger på - som for eksempel retten til å gå på ski i utmark - av og til må stille i annen rekke til fordel for private rettigheter av mer praktisk art. Hvert tilfelle må imidlertid vurderes konkret; den rett til adkomst som er gitt må tolkes, og det må foretas en avveining mellom de ulike interesser.Så hvis du er en av dem som i påsken irriterte deg kraftig over at du måtte putte påskelammet i sekken og ta skiene fatt det siste strekket inn til hyttedøra, kan det være grunn til å bringe saken inn for domstolen. Kanskje ligger forholdene slik an i din sak at også du kan kjøre bil helt frem neste påske.Artikkelen er skrevet av advokat Ingrid Therese Hopsø i Bing Hodneland advokatselskap
