Debattinnlegg: Glenn Agung Hole, førsteamanuensis ved fakultet for teknologi, naturvitenskap og maritime fag ved Universitetet i Sør-Norge.
Fjerning av formuesskatten blir ofte argumentert med en antakelse om at de milliardene som ikke lenger vil betales i skatt, liksom bare vil forsvinne eller ligge urørt. Dette synet er både snevert og misvisende. I realiteten vil disse midlene bli reinvestert i innovasjon og nye arbeidsplasser, som igjen gir økt skatteinngang gjennom arbeidsgiveravgift, personbeskatning, og kjøp av varer og tjenester.
En slik syklus vil skape en positiv vekstspiral som styrker økonomien og sist, men ikke minst skatteinngangen til staten. Det er ikke slik at ved å fjerne dagens formuesskatt så fordufter disse milliardene bort.
Dagens innretning av formuesskatten kan sees som en straff for å eie norske bedrifter, spesielt i økonomisk vanskelige tider. Hva er det vi normalt gjør i Norge? Jo, vi skattlegger og avgiftsbelegger aktivitet vi ønsker mindre av, som tobakk- og alkoholavgifter. Er det virkelig slik at vi ønsker mindre norsk eierskap også? Det nekter jeg å tro, men er konsekvensen av dagens formuesskatt.
I Finansavisen 13. juli leser vi om Slettvoll Møbler som har fått sitt første negative resultat siden 1980-tallet. Selskapet et godt eksempel på hvordan formuesskatten treffer skjevt. På Sunnmøre er det to store møbelfabrikker, en i Sykkylven (Ekornes) og en i Stranda (Slettvoll). Eierne av sistnevnte er norske, og må betale formuesskatt. Ekornes' utenlandske investorer slipper unna skatten og får en betydelig konkurransefordel.
Eierne av Slettvoll Møbler måtte tross underskudd, ta utbytte for å dekke formuesskatten. Dette er en klar indikator på hvordan dagens formuesskatt rammer norskeide bedrifter og skaper et urettferdig konkurranseklima.
Formuesskatten påvirker virksomhetenes likviditet og tvinger bedriftene til å foreta økonomiske beslutninger som ikke nødvendigvis er i selskapets beste interesse. Utenlandskeide virksomheter trenger ikke å forholde seg til denne problematikken, noe som svekker norskeide virksomheters langsiktige konkurranseevne og økonomiske stabilitet.
For familieeide bedrifter som Slettvoll Møbler, som har skapt betydelige overskudd over tid, er det spesielt belastende å måtte prioritere skattebetalinger over investeringer i vekst og utvikling.
Rapporter fra Statistisk sentralbyrå viser at formuesskatten ikke bare rammer de ultra-rike, men også bredere, inkludert eldre, kvinner, familievirksomheter, og SMB-bedrifter. Det gir utenlandske eiere en konkurransefordel. Diskusjonen om formuesskatten må baseres på riktig grunnlag og sammenligne like forhold, ellers blir debatten skjev og misvisende.
Slettvoll Møbler opplevde en perfekt storm av økte kostnader og lavere salg, forverret av en svak krone. De fikk reforhandlet leieavtaler og redusert antall årsverk, men formuesskatten legger ytterligere press. Dette resulterer i færre årsverk, noe som igjen betyr mindre arbeidsgiveravgift og personbeskatning, og hemmer innovasjon og vekst.
Regjeringen må rette søkelyset fra tapte skatteinntekter til vekstpotensialet som vil oppstå gjennom reinvesteringer. Økte investeringer fører til flere arbeidsplasser, som igjen gir økte inntekter gjennom arbeidsgiveravgift, personbeskatning og økt kjøp av varer og tjenester. Altså økt aktivitet og vekst!
Får utenlandske eiere i dag et konkurransefortrinn versus norske eiere? Svaret er et klart og rungende ja. Eksemplene med Slettvoll og Ekornes viser tydelig at utenlandske eiere har en betydelig fordel. Derfor handler det om å ha en rettferdig og ikke konkurransehemmende skatt som treffer både nasjonale og internasjonale eiere på riktig måte slik at de bidrar med sin del og har like konkurransevilkår.
For å sikre et bærekraftig og konkurransedyktig næringsliv i Norge, er det nødvendig med en skattereform som tar hensyn til både formue og faktisk økonomisk situasjon. Det vil fremme norsk eierskap og sikre at bedrifter kan reinvestere i vekst og utvikling, selv i økonomisk utfordrende tider, og konkurrere på like vilkår med utenlandske virksomheter.
Glenn Agung Hole
Førsteamanuensis ved Universitetet i Sør-Norge (USN)
