Hva var poenget med høringsrunde om exitskatten?
Er det noen vits i å bruke tid på høringsinnspill når regjeringen ikke engang anerkjenner konsekvensene av egen politikk, spør Jakob Erikstad.

Debattinnlegg: Jakob Erikstad, gründer og daglig leder i Yobr
Politikk kan ses på som:
Uenighet rundt førstnevnte er naturlig og helt legitimt. God utforming bør derimot være et felles politisk mål.
Høringsrunden er et av politikernes virkemidler for å samle innspill fra dem som er utenfor boblen i regjeringskvartalet. Dette er en anledning for de som kjenner politikken på kroppen til å komme med innspill om hvordan nye forslag vil påvirke dem. Det gir politikerne muligheten til å se saken fra nye sider, utfordre egne forutsetninger, og justere for utilsiktede konsekvenser.
I mai sendte 145 aktører inn sine høringsinnspill til regjeringens forslag om exitskatt. Et overveldende flertall (92 prosent) uttrykte bekymring for hvordan dette ville påvirke norsk næringsliv, og spesielt norske gründere.
Et hovedpoeng som gikk igjen var utfordringen med å beskatte ikke-realiserte verdier. 83 av høringsinnspillene problematiserte dette konkret, mens kun tre aktører mente dette var fornuftig. Advokatfirmaet Schjødt uttalte blant annet:
«En stor svakhet med lovforslaget er at det ikke er tatt høyde for at skattleggingen kan skje selv hvor det ikke lenger finnes verdier å skatte av. Også i tilfeller hvor selskaper i senere tid går konkurs, skal gevinsten man hadde på utflyttingstidspunktet likevel beskattes. Dette strider mot det grunnleggende skatterettslige prinsippet om skatteevne.»
Regjeringen sier selv at Norge skal bli verdens beste land for gründere, og det er rimelig å anta at heller ikke Senterpartiet mener man skal betale skatt på penger man ikke har. Til tross for dette, presenterte finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) en versjon av exitskatten med få reelle justeringer. Da kan man jo spørre seg om finansministeren har tatt seg bryet med å lese høringsinnspillene.
Jakob Erikstad
Gründer og daglig leder i Yobr