Den kjipe koden
Jeg kan ikke fordra QR-koder på restaurant.
Publisert 24. feb. 2022
Lesetid: 2 minutter
Artikkellengde er 489 ord
Foto: Getty Images
Tekst: Jarle Moen
Det er noe herk! Slutt med det! Glem hår i suppa, kald mat og feil på regninga. QR-kodene er i dag en større trussel mot gode restaurantopplevelser enn hjemleveringstjenester som Wolt og Foodora. Og det i en periode hvor gode restaurantopplevelser har vært like vanskelig å få tak i som brukte Tax Free-poser fra Oslo Lufthavn.
Jarle Moen
En av Norges mest erfarne hotell- og reise-livspersoner. Tidligere hotelldirektør på The Thief og utvikler på Sommerro-prosjektet. Skriver i Premium om reiseliv oh deler sine beste tips og erfaringer.
Pandemien tvang oss i hotell- og reiselivsbransjen til å tenke mer kreativt enn vi har gjort siden pizzaen kom til landet. Smittevernstiltakene gjorde konkursspøkelset til stamgjest. Norge stengte ned, og Norge åpnet opp. Og stengte ned igjen. Og åpnet, bare for å stenge ned enda en gang. I periodene hvor vi faktisk kunne gå ut å spise var vi nødt til å holde avstand. Køene ved baren forsvant. Papirmenyene på restaurantene like så.
Den stille stunden hvor du spent lot blikket fare over menyen, mens du nippet til et glass bobler var borte. Borte var også servitørens ankomst til bordet, til akkurat rett tid, for å fortelle om restaurantens spesialiteter. Fortellingen om dagens fangst som akkurat hadde kommet inn døra. Om vinene som passet ekstra godt til rettene du hadde i tankene. Det hele ble erstattet med en plastdings på bordet med QR-kode og Vipps-betaling. Tidligere bare sett på en veikro nordom Stjørdal'n.
« Jeg mener kontakten med servitøren er helt avgjørende for restaurantopplevelsen. »Jarle Moen
Bare så det er sagt. Jeg forstår godt at mange restauranter begynte med dette da det sto på som verst. Det var en enkel løsning på et problem da løsninger trengtes. Vi måtte holde avstand og både papirmenyene og bankterminalene kunne ta livet av folk. Nå ser jeg imidlertid ingen grunn til å beholde de prikkete og kjipe firkantene på bordene.
Jeg mener kontakten med servitøren er helt avgjørende for restaurantopplevelsen. Smilet, tonen oss imellom, samtalen om mat og vin. Fantastisk på sitt beste. Definitivt noe å snakke om på sitt verste. Interaksjonen skaper følelser. Bygger og river ned forventning. Kanskje lærer du noe, kanskje kan du ikke styre deg for å lære bort.
Dette kan ikke erstattes. Det hjelper ikke at restaurantene mener det blir enklere for oss. Jeg vil ikke ha det enkelt. Jeg vil ha det følelsesladet. Som da jeg var på nyåpnede NoMad på 28 Bow Street i London i høst. Hotellet som har forvandlet gamle Bow Street Magistrates’ Court and Police Station til et hotell i verdensklasse. Ikke en QR-kode å se. Bare fantastisk, ektefølt service. Med hud og hår. Det samme på bistroen Baltazar over gaten. Søster-restauranten til New York-utgaven. Herregud. Bare dra. Samme følelse vil du få på Peninsula Paris, hvor ingen hotellansatte peker deg i riktig retning. De følger deg dit. Så her er min klare oppfordring til hoteller og restauranter: kutt QR. Knekk den kjipe koden!
