Gjestekommentar: Bettina Banoun, advokat og partner i Wiersholm
Privat konsum har vært et av Skatteetatens fokusområder i flere år. I 2022 ble et lovforslag med sjablongregler mot privat konsum for bolig, fritidsbolig, båt, fly og helikopter sendt på høring. Lovforslaget møtte massiv motstand og ble på folkemunne omdøpt til monsterskatten. Det ble påpekt at forslaget både var for vidtrekkende, beskatningen for hard og lovforslaget for dårlig utredet.
Skatteutvalget ga uttrykk for at slike sjablongregler måtte være mer målrettet og ikke gå lenger enn nødvendig. I revidert budsjett i år sa regjeringen seg enig i det, og samtidig ble det erkjent at det er krevende å finne en god balanse.
Storhaugen Invest-metoden
Privat konsum kan i dag skattlegges som uttak på selskapets hånd og som utbytte på aksjonærens hånd. Uttak- og utbyttefordelen skal som utgangspunkt verdsettes til omsetningsverdi. Dersom en aksjonær har leid en eiendel av sitt selskap uten å betale markedsverdi, kan underprisen beskattes.
Samtidig har Høyesterett i den såkalte Storhaugen Invest-saken akseptert en alternativ verdsettelsesmetode, hvor fordelen av bruk settes til summen av selskapets drifts- og lånekostnader, samt en rimelig avkastning av investert kapital i saker hvor det foreligger en såkalt «selskapsfremmed disposisjon». Metodikken har vært kritisert, særlig fordi den ikke har tatt hensyn til formuesgodets verdistigningspotensial og beskatningen av denne.
Et nytt lovforslag må målrettes
Visstnok jobber departementet fortsatt med et lovforslag, men det er usikkert når et slikt forslag vil komme. Det er uansett forventet at et eventuelt nytt forslag vil være betraktelig modifisert.
En hovedinnvending var at lovforslaget spente for vidt, og rammet en rekke tilfeller som ikke relaterte seg til privat konsum.
Ifølge det tidligere forslaget ville både selskap og aksjonær i et selskap som leide ut en vinterhytte som sto tom om sommeren, uttaks- og utbyttebeskattes for perioden med ikke-bruk. Tilsvarende skulle det foretas beskatning av både selskap og aksjonær dersom en taxibåt lå i opplag om vinteren eller om driftsmidlet ikke kunne benyttes som følge av reparasjon eller lignende. Beskatningen skulle skje, uavhengig av om den personlige aksjonæren noen gang benytter eiendelen.
Naturlig nok skapte dette forslaget betydelig uro for en rekke næringsdrivende, alt fra selskaper som eide skogskoier, leide ut rorbuer i Lofoten eller drev taxibåtnæring.
Regjeringen har uttrykt at et eventuelt nytt lovforslag ikke skal ramme eiere av campingplasser og sjøboder. Det er også varslet at eventuelle nye regler vil ta hensyn til at det er store sesongvariasjoner for utleiere.
Den nærmere utformingen av reglene er foreløpig uviss. En mulighet er at det innføres unntak for de tilfellene hvor aksjonæren kan godtgjøre at vedkommende ikke har brukt selskapets formuesgode. Videre kan det være unntak for beskatning dersom formuesgodene er ubenyttet på grunnlag av brukshindring, markedsforhold eller omstendigheter som ikke knytter seg til den personlige aksjonæren (for eksempel som følge av brann, at objektet er under oppføring eller som følge av at det ikke egner seg for helårsbruk, kun gjennom sommer- eller vintersesongen).
Finansminister og Senterpartileder Trygve Slagsvold Vedum vil muligens også se nærmere på et unntak for landbrukseiendommer. Slike eiendommer har ofte flere bygninger, både på selve tunet og flere hytter og koier rundt omkring på eiendommen som har vært brukt i tidligere tider, men som nå kan stå tomme. På grunn av lovbestemte fradelingsforbud vil det være begrensede muligheter for personlige eiere å fradele deler av eiendommen som ønskes brukt til privat konsum. Dette kan tilsi særregler for eiendommer som er omfattet av fradelingsforbud, konsesjonsbestemmelser, odel og/eller boplikt.
Nivået på beskatningen må reduseres
En annen hovedinnvending var at beskatningen var for hard. De foreslåtte reglene var vidtgående og drakoniske. Målet med sjablongbeskatningen må være å ramme det som de facto er privat konsum, samt å finne hvilken økonomisk særfordel aksjonæren har fått.
For fly, helikopter og båt ble det foreslått en sjablongbeskatning pr. år fastsatt til 104 prosent av anskaffelseskost, tillagt påkostninger eller markedsverdi. For bolig- og fritidseiendom ble det foreslått at 26 prosent av verdien beskattes hvert år. Det var helt urealistiske årlige avkastningskrav. Beskatningen i lovforslaget var fullstendig løsrevet fra noen aktuell fordel, og var helt uproporsjonal. Som fremhevet i Wiersholms høringsuttalelse ville en slik pønal beskatning antakelig være i strid med EMK protokoll 1-1. Den gjentakende beskatningen ville antakelig også stride mot forbudet om dobbeltbeskatning.
Nivået på den foreslåtte beskatningen må senkes betraktelig. På ulovfestet grunnlag i den såkalte Storhaugen Invest-saken har avkastningskrav vært satt til rente på rimelig lån i arbeidsforhold (pt 5,2 prosent) vært anvendt, og dette kan kanskje være veiledende. Det må være et rimelig forhold mellom de mål som søkes oppnådd og de midler som brukes for å oppnå målet. Først da kan reglene sies å være målrettede og ikke gå lenger enn nødvendig.
Bettina Banoun
Advokat og partner, Wiersholm
