SV står klar til å sikre stortingsflertall i denne omgang. Men neste år er det stortingsvalg, og opposisjonspartiene seiler høyt på meningsmålingene. De borgerlige partiene har signalisert at skjerpelsene vil reverseres dersom de kommer til makten. Siste ord om exit-skatt er således neppe sagt. Hva kan vi da forvente oss av exit-skatteregler etter valget?
Et av forslagene fra regjeringen er at utflyttingsskatten må betales innen tolv år. Skattyter gis valget mellom å betale skatten umiddelbart, i rentefrie rater over tolv år, eller ved utløpet av tolv-årsfristen med tillegg av renter. Hvis skattyter flytter tilbake med aksjen innen tolv år, bortfaller eller tilbakebetales skatten.
Det er ventet at opposisjonen vil stemme imot lovendringene. Opposisjonspartiene har videre varslet at dette vil bli reversert. Ved et regjeringsskifte er det således sannsynlig at den ikke vil forfalle til betaling innen tolv år. Exit-skatten vil da kunne utsettes til eiendelene eventuelt blir realisert.
Utbytteregelen
Et annet forslag fra regjeringen er at utbytteutdelinger etter utflytting skal utløse betaling av exit-skatten. Dette forslaget var ikke sendt på høring, men kom inn etter innspill fra LO og SKD. Etter forslaget vil 70 kroner av exit-skatten forfalle til betaling dersom det deles ut 100 kroner i utbytte. Dette kommer i tillegg til inntil 25 kroner i kildeskatt på utbyttet, og eventuell utbytteskatt i staten som skattyter har flyttet til. Det er vanskelig å se for seg at nivået kan stå seg etter EØS-avtalen, EFTA-avtalen eller EMK P1-1. Det er også pussig at aksjesalg etter utflytting skal medføre inntil 37,8 prosent beskatning, mens utbytte skal kunne bli konfiskert i sin helhet. Forslaget gjelder både for dem som utsetter hele skattekravet i tolv år med renter, og dem som velger å betale i rater. Hvis en har valgt ratebetaling, skal de gjenværende ratene justeres tilsvarende.
Hadde forslaget blitt sendt på høring ville det ha møtt sterk motstand, og det er grunn til å tro at forslaget ville ha blitt modifisert. SV bør her kjenne sin besøkelsestid, og justere ned forslaget slik at reglene ikke blir helt uforholdsmessige og i strid med internasjonale konvensjoner.
Under enhver omstendighet vil en slik regel neppe overleve et regjeringsskifte. Opposisjonen har uttrykt motstand mot forslaget, særlig nivået på beskatningen. Høyre har uttalt at en alminnelig utbyttesats må være tak for beskatningen:
«Regjeringen foreslår at 70 prosent av utbyttet skal brukes til å nedbetale fastsatt utflyttingsskatt. Det er ingen grunn til at ikke utbytte skal beskattes med ordinær utbytteskattesats på 37,84 prosent. Det vil være likebehandling med de som bor i Norge, og en de facto forholdsmessig innbetaling av exit-skatt,» sier Astrup.
Verdiendringer etter utflytting
Etter gjeldende rett kan skattyter kreve exit-skatten redusert hvis aksjene har falt i verdi etter utflyttingstidspunktet og de realiseres til en lavere verdi enn den fastsatte utgangsverdien.
Regjeringen har foreslått at skattepliktig gevinst og tap ikke lenger påvirkes av verdiforandringer etter utflyttingstidspunktet. Dersom dette blir vedtatt vil en person som flytter ut med en stor papirgevinst og som opplever at selskapet går konkurs, kunne sitte igjen med en stor skattegjeld til Norge selv om vedkommende aldri har mottatt en krone. Det er grunn til å tro at en slik regel ikke vil overleve et regjeringsskifte.
Unntak for midlertidig bosatte
Utflyttingsskatten gjelder alle som flytter ut, uansett hvor lenge de har bodd i Norge før de flytter ut. Også dette har møtt motstand i høringsrunden, spesielt fordi exit-skattereglene kan gjøre det vanskelig for Norge å tiltrekke seg nødvendig kompetanse fra utenlandske arbeidstakere.
Særlig grell er situasjonen for en utlending som flytter til Norge med eierskap i et utenlandsk aksjeselskap. Selv om selskapet ikke har økt i verdi mens vedkommende har bodd i Norge, vil skattyter kunne måtte betale en høy exit-skatt bare som følge av at den norske kronen har falt. I statsbudsjettet erkjennes det at «svekkelser i kronekursen kan øke skatters latente gevinst», men likevel ønsker ikke regjeringen å gi unntak.
De norske reglene er også på dette punktet strengere enn andre lands rett. Andre land med exit-skatt på urealisert gevinst har unntak for midlertidig opphold:
Flere høringsinstanser foreslo at det ikke skulle fastsettes exit-skatt for personer som har vært bosatt i Norge i mindre enn ti år. Som påpekt av NHO vil de strenge exit-skattereglene ha negativ effekt på Norges evne til å tiltrekke seg kompetanse fra utlandet. Reglene vil skape barrierer for at gründere og verdiskapere flytter til Norge. Det er lite trolig at en ny regjering vil ønske å ha de strengeste exit-skattereglene i Europa. Det er derfor grunn til å tro at en eventuell ny regjering vil vurdere å innføre et botidskriterium.
Det er et kompetanseunderskudd her til lands, og Norge er avhengig av å kunne tiltrekke seg kompetanse fra utlandet for å få til innovasjon, omstilling og det grønne skiftet. Draghi-rapporten viser at vi har en lang vei frem for å sikre konkurransekraften. Våre skatteregler bør legge til rette for investeringer i ny teknologi, ikke motarbeide det.