– Situasjonen er alvorlig, og vi er nødt til å ta dette på stort alvor, sier Eide til norsk presse på Natos utenriksministermøte i Brussel.

– Vi har sett en lang rekke handlinger som er rettet mot stabilitet, mot infrastruktur, mot økonomi, mot tryggheten i vestlige land. I ytterste konsekvens kan dette lede til at vi må møtes her og snakke om tiltak etter både artikkel 4, og kanskje også artikkel 5, framholder han.

Artikkel 4 utløses når et Nato-land mener dets sikkerhet, politiske uavhengighet eller territorielle integritet er truet. Artikkel 5 sier at alle medlemsland har et kollektivt ansvar for å bistå dersom ett av landene kommer under angrep.

Skal dele informasjon

Saken sto på dagsordenen på Natos utenriksministermøte onsdag.

– Vi har blitt enige om å dele på informasjon om dette, prøve å se etter mønstre og også snakke om hvordan vi skal kunne reagere på dette.

– Når skal vi snakke høyt om det, når skal vi peke på kilden, og hva slags mottiltak kan vi sikre. Dette er ikke bare noe som teoretisk kan skje i framtida, det er noe som skjer her og nå, i en rekke europeiske land, ikke minst rundt Østersjøen, sier Eide.

Nato-sjef Mark Rutte bekreftet på en pressekonferanse onsdag at man har sett en kraftig økning i tallet på hybride angrep mot allierte land.

– Vi har diskutert Russlands ondsinnede angrep på Nato-territorium, sier han.

Russland bak flest

En høytstående tjenestemann i Nato sier til nyhetsbyrået DPA at særlig Russland har blitt mer aktivt.

Men også Kina, Iran og Nord-Korea er aktive når det gjelder cyberangrep, både for spionasjeformål og for å true stabiliteten, sier tjenestemannen.

Kabelbruddet i Østersjøen nylig, som et kinesisk skip mistenkes for å ha forårsaket, har gjort saken brennaktuell.

Et annet eksempel er et større angrep mot grensekontrollsystemet til Nato-landet Albania, som Iran mistenkes å stå bak.