Det har vært mange, omfattende og til dels overraskende skatteendringer siden Støre-regjeringen kom til makten høsten 2021. Noen er allerede reversert, som høyprisbidraget på kraftproduksjon og den ekstra arbeidsgiveravgiften på lønninger, mens andre, som økt grunnrenteskatt, trolig er kommet for å bli.
I nyttårstalen snakket Støre om utvandringen til Nord-Amerika i jakt på jord, jobb og et bedre liv. I dag mener statsministeren at mulighetene ligger i Norge. Likevel er det mange som har flyttet ut de siste årene, til blant annet Sveits, Italia og Sverige. Det hjelper lite om mulighetene ligger i Norge, hvis man ikke har råd til å bli boende. Kanskje er også mulighetene vel så store utenfor Norge.
Mange forventer at stortingsvalget til høsten vil gi en ny regjering og et mer næringsvennlig skatteregime, spesielt når det gjelder utflyttingsskatt og formuesskatt.
Høyre (og flere av de andre partiene) har foreslått å endre utflyttingsskatten slik at skatten ikke må betales før aksjene rent faktisk blir solgt. Nå må skatten betales senest innen tolv år etter at man flyttet ut, selv om man fortsatt eier aksjene. Paradoksalt nok kan dette medføre at enda flere flytter ut av Norge – i frykt for at en ny, fremtidig rødgrønn regjering vil reversere endringen.
Formuesskatten reduseres
Støre-regjeringen har økt formuesskatten på aksjer kraftig. Det strides om hvor mye økningen faktisk har vært. Er økningen «bare» 88 prosent (kombinasjonen av satsøkning og redusert aksjerabatt) eller er den 107 prosent (hvis man også tar hensyn til økt utbytteskatt)? Økningen har uansett vært så stor at det er blitt en viktig faktor for mange som har flyttet ut.
Høyre og flere andre partier har lovet å fjerne formuesskatten på såkalt arbeidende kapital i løpet av neste stortingsperiode. Fremskrittspartiet har sagt at de vil fjerne hele formuesskatten.
Solberg-regjeringen klarte å fjerne arveavgiften på cirka 2 milliarder kroner da den tiltrådte i 2013. Formuesskatten er for 2025 anslått å utgjøre cirka 34 milliarder kroner, hvorav såkalt arbeidende kapital utgjør cirka to tredjedeler. Selv om statsbudsjettet i 2013 bare var halvparten av dagens budsjett, og Oljefondet bare utgjorde en fjerdedel av dagens fond, blir det en tyngre oppgave å fjerne formuesskatten enn arveavgiften.
Redusert utbytteskatt?
Mange forventer også at en ny regjering vil redusere utbytteskatten fra dagens nivå på 37,84 prosent. Reduserer man formuesskatten på aksjer, er det ikke gitt at utbytteskatten står øverst på prioriteringslisten. Tvert imot kan man se for seg at den i stedet økes noe, dels som inndekning av kuttene i formuesskatten og dels for å sikre ytterligere likhet mellom beskatning av lønn og utbytte.
En eventuell økning av utbytteskatten kan tvinge frem en økning i skatten på andre kapitalinntekter (som renter og utleieinntekter) fra dagens nivå på 22 prosent. En slik økning kan også skje uavhengig av om utbytteskatten økes ytterligere. For mange fremstår det paradoksalt at aksjeinntekter skal skattlegges vesentlig tyngre enn for eksempel renteinntekter.
Andre skatteendringer?
Enkelte sentrale Høyre-politikere har også snakket om mulige endringer i selskapsskatten og det såkalte skjermingsfradraget dersom formuesskatten reduseres.
Selskapsskatten blir av mange økonomer ansett som den mest skadelige skatteformen, da den reduserer aktiviteten. Selskapene selv og deres eiere er ikke like skeptiske. Det skyldes trolig at selskapsskatten, i motsetning til formuesskatten, bare må betales dersom selskapet går med overskudd. Da har man også den nødvendige likviditeten til å betale for seg.
Skjermingsfradraget er en skjult juvel i det norske skattesystemet som overses av mange. Skjermingsfradraget bidrar til å sikre nøytralitet både mellom ulike former for inntekt (kapitalinntekter vs aksjeinntekter) og i tid (om man tar ut et utbytte i dag eller i et senere år). Skjermingsfradraget har imidlertid ingen side mot formuesskatt. Redusert formuesskatt er derfor ikke noe argument for endringer i skjermingsfradraget.
Selv om det var en finansminister fra Høyre som startet arbeidet med den såkalte monsterskatten, blir det en stor overraskelse om en ny regjering vekker den fra dvalen. Det samme gjelder arveavgiften – den kommer neppe tilbake med en ny regjering.
Endelig vil det trolig komme visse lettelser i lønnsbeskatningen, særlig på lavere nivåer.
Alt tyder på at 2025 blir nok et spennende skatteår!
